Er syklister tryggere i flokk?

København. Tall fra 47 danske byer viste at uhellsrisikoen går ned når antall kilometer på sykkel øker. (Foto: Colourbox)
København. Tall fra 47 danske byer viste at uhellsrisikoen går ned når antall kilometer på sykkel øker. (Foto: Colourbox)

«Flokk» høres mer ut som høner eller sauer. Jeg ser heller på meg selv som del av et «felt» eller til nød en «gruppetto» hvis det går litt langsommere. Likevel er nok «flokk» den beste betegnelsen på det jeg havnet i på vei til jobben i dag tidlig.

Eller kanskje «stim», som i sildestimeffekten. For spørsmålet slo meg: Er vi tryggere når vi sykler mange sammen? Når silda gjemmer seg i stimen, reduseres risikoen for at hver enkelt av dem blir spist av en rovfisk, sammenlignet med om de skulle svømme rundt på egen hånd.

Gjelder det samme for syklister? Blir hver og en av oss mindre utsatt for rovbilister når vi sykler i flokk? Eller omvendt: Er det lavere risiko for at en bilist kolliderer med en rovsyklist hvis det er flere som sykler?

En gammel studie gir noen svar og de heller stort sett mot ja. Det vitenskapelige tidsskriftet Injury Prevention feirer 20-årsjubileum ved å hente fram godbiter fra arkivet sitt. En av de seks utvalgte er Peter Lyndon Jacobsens Safety in numbers: more walkers and bicyclists, safer walking and bicycling, opprinnelig fra 2003. Vi blir med på feiringen.

Peker i samme retning

Dette var, ifølge tidsskriftet, første gang begrepet Safety in numbers ble brukt om syklister (og fotgjengere). Jacobsen presenterete der:

  • Tall fra 68 byer i California som viste at risikoen for å bli skadet når du sykler (eller går) er mye lavere når antall sykkelturer (og spaserturer) er høy.
  • Tall fra 47 danske byer viste at uhellsrisikoen går ned når antall kilometer på sykkel (eller på bena) øker.
  • Statistikk fra 14 europeiske land viste at risikoen for å dø i en ulykke synker når kilometer på sykkel (eller til fots) per dag per innbygger øker.
  • Dødstall fra Storbritannia i tre perioder i siste halvdel av 1900-tallet viste at risikoen for dødsulykker gikk opp i perioder der kilometer på sykkel gikk ned.
  • Og til slutt viste tall fra Nederland at risikoen for sykkeldødsfall gikk ned for den enkelte når total sykkellengde økte.
Amsterdam. Luftmotsdanden bli mindre og risikoen for dødelige ulykker går ned. (Foto: Colourbox)
Amsterdam. Luftmotsdanden bli mindre og risikoen for dødelige ulykker går ned. (Foto: Colourbox)

Bare for å presisere, så betyr ikke dette at det totale ulykkestallet går ned. Sannsynligvis vil det gå opp når flere sykler. Men tallet på ulykker øker ikke like mye som trafikkøkningen. Risikoen for den enkelte syklist går altså ned.

Akkurat hvorfor det er slik har ikke Jacobsen svar på. Heller ikke Nicola Christie og Ian Pike når de hyller arkivartikkelen i jubileumsutgaven av Injury Prevention.

For vi er jo ikke som silda, som «vet» og kalkulerer med at noen andre blir spist når de selv gjemmer seg midt i stimen. Vi regner jo med – og håper – at hele gjengen kommer seg trygt fram til arbeidsstedet sitt.

Snillere bilister?

Bilister som oppfører seg bedre, er en av forklaringene som blir antydet. Og i tillegg: Med flere syklister er det også flere bilførere som sykler selv, og dermed er mer sympatisk innstilt til tohjulingene.

Samtidig er myndighetene mange steder opptatt av at flere skal sykle og legger til rette med sikkerhetstiltak. I større eller mindre grad, selvfølgelig, men helt sikkert med betydning for risikonivået.

En svakhet ved slike oversikter, påpeker Christie og Pike, er at de kun tar hensyn til ulykker som er notert i politiets registre. De fanger ikke opp små ulykker og uhell som ikke blir rapportert til lovens lange arm.

Selv om forskningen i dag er ganske trygg på at det finnes en Safety in numbers-effekt, så er det ikke sikkert at det er en årsakssammenheng.

Nytt norsk forskningsprosjekt

Mer kunnskap om disse mekanismene får vi helt sikkert fra et pågående norsk forskningsprosjekt. Aslak Fyhri ved Transportøkonomisk institutt (Tøi) leder studien som «skal sammenligne syklisters, bilisters og fotgjengeres atferd i Norge, Sverige og Danmark, og prøve å beskrive mekanismene bak den såkalte Safety i Numbers-effekten».

Prosjektet har fått den gode norske tittelen Safety in Numbers. Forskerne skal gjøre seg ferdig i løpet av 2015, og de vet hvor de kan sende resultatene.

På vei til jobben i dag havnet jeg midt i et stort felt og begynte å tenke på dette med sikkerhet... (Foto: Colourbox)
På vei til jobben i dag havnet jeg midt i et stort felt og begynte å tenke på dette med sikkerhet... (Foto: Colourbox)

PS! Jeg var kanskje ikke så opptatt av sikkerheten på vei til jobb som dette kan gi inntrykk av. Dette var det jeg egentlig tenkte da jeg la meg inn i vindskyggen bak de andre som også syklet til arbeidet: Jeg lurer på om jeg skal prøve å få i gang en rulle så alle kommer fortere fram. Eller skal jeg bare kose meg bakerst her og så koble inn storskiva og støte når det er et par hundre meter igjen til kontorstolen. Jeg valgte det siste; jeg er jo syklist. Og jeg vant.

––––––––––––––

Få varsel om nye blogginnlegg og annet fra sykkelforskningens verden:
Følg Middeladrende mann i lycra på Facebook og Twitter

Powered by Labrador CMS