De siste to ukene har sykkelrittene Tour of Norway og Tour des Fjords trillet fra og til, gjennom og forbi norske byer og tettsteder. Til stor glede for oss sykkelentusiaster. Men hva sitter de utvalgte start- og målbyene igjen med? Er det noe å tjene for en liten bygd ut over noen minutters moro idet syklistene farer forbi?

Atrå 2015

Mer konkret: Hva tjente den tilfeldig valgte bygda Atrå, et par mil øst for Rjukan, på de få sekundene det tar Tour of Norway-feltet å sykle gjennom?

Jeg vet at Handelslaget tjente noen kroner på at jeg kjøpte sjokolade, nøtter og styrkedrikk som jeg trengte da jeg skulle sykle deler av den samme løypa som proffene. Mulig at jeg kjøpte noen velfortjente ølflasker til å ha etterpå også. Men det er jo ikke akkurat forskning å studere kvitteringer for slike småkjøp.

London 2007

Da London arrangerte prologen og den første etappen av Tour de France i 2007, ble det etterpå anslått at mediedekningen alene ga gratisreklame for 35 millioner pund. Legg til 73 millioner pund i andre kommersielle inntekter, så høres det jo veldig fint ut.

Disse tallene er forsket fram av Transport for London, så de er kanskje verdt en klype salt. Litt som tidligere idrettspresident Børre Rognlien og hotellsengeier Petter Stordalens beregninger for Oslo-OL 2022.

Yorkshire 2014

Britene fikk muligheten til å se på dette på nytt i fjor, da Yorkshire skulle arrangere Grand Depart, altså starten på Tour de France. I en diskusjon i City A.M. hevdet professor Henry Overman ved London School of Economics at troen på økonomisk gevinst hypes opp for at det skal være lettere å få gjennomslag for alle utgiftene i forkant. Stephanie Hyde i rådgivningsfirmaet Pricewaterhouse Coopers er uenig. Vi vet hvem vi stoler på da, ikke sant. (Jamfør Rognlien og Stordalen).

Overman påpeker at han og hans kolleger har studert 36 store idrettsarrangementer, så han mener å ha god ryggdekning for sitt syn.

– Det er begrenset med empirisk grunnlag for de økonomiske påstandene som ofte blir brukt av myndigheter og turistorganisasjoner.

Han nevner ikke at ingen av de 36 evenementene involverte tråsykler, men det er kanskje derfor han ikke er helt avvisende til mulige positive effekter.

– Å fokusere på økonomiske fordeler bidrar til at andre fordeler tones ned, sier Overman, og nevner økt sportslig deltakelse, helsemessige resultater og økt fellesskapsfølelse som eksempler.

Gent 2007

Og da må vi tilbake til 2007. Da Tour de France-feltet flyttet seg over Den engelske kanal, gikk den neste etappen fra Dunkerque til belgiske Gent. Og der sto forskerne klare. Anne-Line Balduck og kollegene hennes spurte lokale innbyggere i god tid både før og etter målgang.

Folk i Gent var mest positive til kulturelle fordeler og til et bedre image for byen. Høye kostnader og dårlig framkommelighet var de største minusene.

Forskerne tror at Gent lyktes fordi de gjorde Tour de France-besøket til en sosial happening der alle innbyggerne ble invitert med. Samtidig er det ikke mye som skal til av irritasjon før de blir mer negative til tanken på å gjøre noe lignende igjen.

– Folk blir veldig opptatt av hva dette innebærer for dem personlig, konkluderer forskerne i studien.

For noen av oss vil summingen fra 200 velsmurte sykler trumfe alt. Andre vil irritere seg over at de kommer to timer for sent på jobb eller over at kommunen heller burde bruke pengene på eldreomsorg.

– Arrangørene burde derfor sørge for å maksimere de positive og minimere de negative effektene. Slik vil innbyggerne bli mer positive til å støtte en gjentakelse, skriver Balduck og Co.

Altså: Sørg for at flest mulig blir med på moroa og ikke steng veiene lenger enn høyst nødvendig.

Jeg vet hva jeg gjør: Jeg tar fri fra jobben og tenker: Hvem vil vel bli gammel uten å ha hørt lyden av feltet!