«Hei, ved Transportøkonomisk institutt (TØI) gjennomfører vi en undersøkelse om bruk av sykkel.»

Vanligvis sier jeg alltid nei til å delta i spørreundersøkelser. Men Tøi (jeg uttaler det «Tøi», ikke «T.Ø.I.») vet hvordan de skal lokke én som meg. Og da tenker jeg ikke på trekningen av gavekort på Expert. Hallo! De selger da ikke landeveissykler på Expert?

Nei, jeg tenker på formuleringen «vi er interessert i svarene dine uansett om du sykler lite eller mye». Det må dere sikkert skrive, tenkte jeg, men egentlig er dere mest interessert i deltakere som sykler mye, ikke sant.

Dessuten følte jeg meg til en viss grad forpliktet til å svare. Det handler om sykling og skal brukes til forskning. Sykkelforskning, ikke sant. Det er jo liksom det jeg driver med her.

Noen kilometer ekstra?

Jeg svarte så ærlig jeg kunne på alle spørsmålene, selv om det ofte var fristende å slenge på noen ekstra kilometer eller noen flere sykkeldager i uka. Jeg vil jo ikke bidra til at forskningsresultatene blir feil og ikke kan brukes. Selv om jeg vet at det finnes metoder for å luke ut slike mulige feilkilder, men dette kan de sikkert alt om på Tøi. De garanterer også at alle svarene skal behandles anonymt, så det er ingen der som vil bli imponert over alle kilometerne mine.

Nei, jeg svarte så godt jeg kunne. Var litt usikker når det ble spørsmål om trafikkuhell med sykkel. Var ikke helt sikker på om jeg skulle ta med den gangen jeg veltet, helt upressa, slo kneet litt, men ellers helt ok, etter en litt fuktig kveld på byen.

Går du videre?

Siden jeg var så flink til å svare eller fordi svarene mine var så interessante (det var nok det siste), ville Tøi gjerne ha meg med videre.

«Vær så snill’a, Eivind. La oss registrere alle bevegelsene dine i to uker.»

Ok, da, tenkte jeg og lasta ned appen de bruker til det formålet. Det er sikkert ikke så veldig spennende: stå opp om morgenen, rusle litt rundt mens jeg spiser frokost, sykle til jobb, gå til kaffemaskinen i etasjen over, og én gang til, gå til kantina og tilbake, til kaffemaskinen, igjen, sykle hjem, rusle rundt på kjøkkenet mens jeg lager middag, se et eller annet sykkelritt på TV.

Og så om kvelden: en skikkelig lang treningstur på sykkel for å imponere Tøi-forskerne! Noen runder i Maridalen, nordover til Nittedal eller sørover forbi Tusenfryd? Hva vil dere ha, liksom? Og hva blir registrert dersom jeg tar en tur på spinning eller sitter en stund på en ergometersykkel?

Dask på lanken, ris på baken. Hva er det jeg tror om Tøi-forskerne? At de lar seg lure? Det var de metodene som avslører feilkilder, igjen. At de lar seg imponere? De blåser vel i om en anonym syklist forflytter seg over 300 kilometer i løpet av en uke.

Jeg må bare prøve å oppføre meg mest mulig normalt. Det innebærer blant annet å sykle fortest mulig ned bakkene til jobben. Forbi og mellom biler og trikker, opp og ned av fortau, av med den ene foten ved gangfeltet så bilene må stoppe.

Transportetappe

Helt normalt. Men hva leser jeg på appen Tøi bruker i forskningen sin? Jo, den tolker jobbsyklingen min som «Transport». Og jeg må spørre: Hva tror Tøi-forskerne om meg? Det er ikke bare biler og trikker som kommer opp i mer enn 40 kilometer i timen nedover Grefsenveien, altså. Hallo! Speedometeret viser jo 45 selv om jeg ikke tråkker i det hele tatt. Og jeg tråkker!

Heldigvis går det an å korrigere. Så, Tøi-forskere, jeg endrer til «Sykling». Det er ikke for å skryte. Det er bare for å gi dere et riktig bilde.

Og forresten: Batteriet på telefonen gikk tomt da jeg satt på trikken hjem her en kveld, så det ble ikke registrert ordentlig på appen. Bare så dere vet det.

Og én ting til: Hvis jeg vinner, kan jeg bytte en TV eller hva jeg nå finner på Expert, mot en landeveissykkel? Dere vet at det er det jeg drømmer om.