Hvor i all verden skal pedalene være?

Dette er ikke et forsøk på å henge ut folk som ikke vet hvordan en sykkel fungerer. Sykkelen er bare et eksempel forskere har brukt for å undersøke hva folk vet, eller ikke vet, om hvordan ganske så hverdagslige og kjente ting virker.

(Hadde eksempelet vært en gammeldags håndrevet gressklipper, ville jeg nok ikke vært like høy i hatten.)

Før du går videre kan du se om du klarer denne oppgaven. Det var dette forsøkspersonene ble stilt overfor: Kan du plassere de manglende delene av ramma, pluss pedalene og kjedet på denne tegningen?

Slik så oppgaven ut, men her korrigert for landevei. Skriv ut og prøv selv før du sjekker fasiten lenger ned på siden. (Foto: (Tegning: Eivind Torgersen, Norsk institutt for strektegning))
Slik så oppgaven ut, men her korrigert for landevei. Skriv ut og prøv selv før du sjekker fasiten lenger ned på siden. (Foto: (Tegning: Eivind Torgersen, Norsk institutt for strektegning))

Tegningene som ble levert tilbake spriket i mange retninger. Flertallet av deltagerne syklet selv sjelden eller aldri, og 44 prosent av dem gjorde minst én feil på tegningen. Kjedet var det vanskeligste å plassere riktig. Pedalene klarte de fleste.

Her er noen eksempler:

Omtrent slik så noen av svarene ut, igjen justert for landeveien. Ingen av disse vil kunne svinge på styret fordi kjedet er festet til forhjulet. B kan tråkke og tråkke så mye hun vil uten at sykkelen flytter seg, og rammekonstruksjonene byr også på interessante innfallsvinkler. A syklet minst en gang i måneden, B aldri, C neste hver dag (!) og D syklet sjelden.
 (Foto: (Tegning: Eivind Torgersen, Norsk institutt for strektegning))
Omtrent slik så noen av svarene ut, igjen justert for landeveien. Ingen av disse vil kunne svinge på styret fordi kjedet er festet til forhjulet. B kan tråkke og tråkke så mye hun vil uten at sykkelen flytter seg, og rammekonstruksjonene byr også på interessante innfallsvinkler. A syklet minst en gang i måneden, B aldri, C neste hver dag (!) og D syklet sjelden. (Foto: (Tegning: Eivind Torgersen, Norsk institutt for strektegning))

Forskerne var redd for at deltakerne skulle ha lagt for stor vekt på å tegne fint, så de lot noen prøve på nytt. De fikk da klare hint om at det ikke var tegneferdighetene som var viktig, og oppfordret dem direkte til å tenke på hvordan en sykkel fungerer, hva som er hensikten med pedaler og kjede og så videre.

Det hjalp ikke.

Etter tegneoppgaven over fikk deltakerne en litt enklere oppgave der de kunne velge mellom ulike alternativer. Du kan jo prøve selv:

Multiple choice, tilpasset landeveien. (Foto: (Tegning: Eivind Torgersen, Norsk institutt for strektegning))
Multiple choice, tilpasset landeveien. (Foto: (Tegning: Eivind Torgersen, Norsk institutt for strektegning))

Her var det flere som unngikk feil enn i det første eksperimentet. Men ikke så mange fler. 40 prosent gjorde minst én feil. Denne gangen var rammefasongen like vanskelig som kjedet, mens bare 4 prosent tok feil av hvor pedalene skulle være.

Tredje del av undersøkelsen tok for seg «ekspertene», de som sykler ofte – og minst én gang i uka. Ikke overraskende hadde de mer kontroll på hvordan de ulike sykkeldelene henger sammen. Bare 9 prosent gjorde feil på tegningen, men fortsatt var det så mye som 13 prosent som tok feil på en av «velg riktig alternativ»-oppgavene.

Et påfallende resultat i alle eksperimentene var de store kjønnsforskjellene. To av tre kvinner gjorde minst én feil på tegneoppgaven. Nesten like mange når de kunne velge blant alternativer. Selv blant «ekspertene» fant forskerne feil i mer enn hvert fjerde svar signert kvinner.

– Det er ikke overraskende at ikke-eksperter ikke klarer å forklare detaljene i hvordan girene virker eller hvorfor vinkelen på gaffelen har så stor betydning, skriver Rebecca Lawson fra Universitetet i Liverpool i studien som ble publisert i 2006.

Det som er slående, påpeker de, er at så mange mennesker ikke har noen kunnskap om hvordan sykler fungerer. De synes ikke å forstå et enkelt sett med årsaksforhold: Å tråkke pedalene rundt setter kjedet i bevegelse som igjen får bakhjulet til å snurre.

Jeg fikk selvfølgelig alt riktig på første forsøk. Jeg sykler jo en del, pusser, vasker og utfører enkle reparasjoner på hele familiens sykkelstall, så det skulle jo bare mangle.

Du smugtitter vel ikke her på fasiten, tilpasset landeveien, før du har prøvd oppgavene over? (Foto: (Tegning: Eivind Torgersen, Norsk institutt for strektegning))
Du smugtitter vel ikke her på fasiten, tilpasset landeveien, før du har prøvd oppgavene over? (Foto: (Tegning: Eivind Torgersen, Norsk institutt for strektegning))

Som alle artikler i vitenskapelige tidsskrifter, avslutter forskerne med å si at her trengs det mer forskning.

– Disse funnene må nå testes ut på en rekke andre hverdagslige objekter for å sjekke om vår forståelse av dem er like grunn og overfladisk som vår forståelse av hvordan sykler fungerer.

Så da kan jeg bare grue meg til de kommer trekkende med en gressklipper og ber meg forklare. Eller en lyspære. Eller en kulepenn. Eller en glidelås. Jeg tror vi stopper der.

The Bicycle Drawing Test

Testene som ble utført i Lawsons eksperiment, ligner det som har fått navnet The Bicycle Drawing Test. Metoden har også fått sin egen forkortelse, BDT. Den går rett og slett ut på å tegne en sykkel på frihånd med en blyant.

Den brukes blant annet på barn som et mål på evnen til å forstå og opfatte synsinntrykk og evnen til mekanisk tenkning. Den bør ikke brukes som en frittstående test, men Glen D. Greenberg har laget en veileder for testen (som kan lastes ned nederst på denne siden) hvis du har lyst til å prøve.

Referanse:

Rebecca Lawson: The science of cycology: Failures to understand how everyday objects work. Memory & Cognition, desember 2006, doi: 10.3758/BF03195929.

Få varsel om nye blogginnlegg og annet fra sykkelforskningens verden:
Følg Middeladrende mann i lycra på Facebook og Twitter.