Ingen forbannelse over regnbuetrøya

Sveits rundt, 4. etappe 2011. Thor Hushovd sykler inn til sin første seier i verdens fineste sykkeldrakt: regnbuetrøya til verdensmesteren.  (Foto: Denis Balibouse, Reuters)
Sveits rundt, 4. etappe 2011. Thor Hushovd sykler inn til sin første seier i verdens fineste sykkeldrakt: regnbuetrøya til verdensmesteren. (Foto: Denis Balibouse, Reuters)

Peter Sagan kan slappe av. Forskning viser at det ikke hviler noen forbannelse over regnbuestripene han skal sykle med neste sesong.

Høsten 1965 vant briten Tom Simpson VM i landeveissykling. Noen måneder senere brakk han beinet i alpinbakken. 

Det er mulig det var der myten oppsto. Mistanken om at det hvilte en forbannelse over den regnbuestripete trøya verdensmesteren så stolt sykler med. Skader sykdom, familietragedier og dødsfall, men først og fremst mangel på seiere.

Vår egen Thor Hushovd måtte vente i i over ni måneder og rundt 30 starter fra VM-seieren i Geelong i Australia i 2010 til neste seier: 4. etappe i Sveits rundt i 2011.

Hva viser forskningen?

Epidemiologen Thomas Perneger ved Universitetet i Genève har undersøkt nærmere hva det er som skjer med ryttere som ikler seg VM-trøya, som de altså får bære i alle ritt de er med på fram til neste VM.

Forskeren har sett på antall seire i det året rytteren vant VM og sammenlignet dette med året etter, når de sykler med regnbuestriper, og året etter der igjen når de er tilbake i vanlig klubbtrøye. Han har også gjort samme analyse for Il Lombardia (Lombardia rundt), et ritt som stort sett går av stabelen en uke etter landeveisrittet i VM.

I hypotesene sine setter Perneger opp flere mulige forklaringer på «forbannelsen». Den kan skyldes økt oppmerksomhet, at vi legger bedre merke til ryttere i regnbuetrøya, også når de taper. En annen mulighet er at en VM-vinner blir bedre passet på i feltet og markeres tettere av konkurrentene.

Men det er en tredje hypotesen som vinner: Året etter VM-seieren er det rett og slett tilbake til normalen, eller «regresjon mot gjennomsnittet» som det heter på fagspråket.

Et gyllent år

Slik defineres teorien om «regresjon» i Store norske leksikon: «Det fenomen at avvikende observasjoner over tid gjerne vil tendere mot å vende tilbake i retning av det vanlige (gjennomsnittlige) selv uten intervensjon (på engelsk regression towards the mean).»

Og det er det tallene til Perneger viser. Ja, han registrerer færre gevinster året etter VM-seieren, men også året etter der igjen, som altså sykles uten regnbuetrøye. Og vinnerne av Il Lombardia viser samme tendens: Vinner-året er et godt år, og de to påfølgende er litt svakere.

– Den relative mangelen på suksess var ikke begrenset til sesongen i regnbuetrøya, men fortsatte i den neste sesongen og påvirker vinnerne av Il Lombardia like sterkt, står det i den vitenskapelig artikkelen, som er publisert i British Medical Journals julenummer.

Tallene fordeler seg slik over de 49 årene som er med i studien:

År

Seire til
VM-vinner

Seire til vinner av
Il Lombardia
År 0 (året med VM-seier)5,045,08
År 1 (i regnbuetrøya)3,963,47
År 2 (uten regnbuetrøya)4,223,83

Som dere ser, er det en liten endring, men det er ingen forskjell av betydning mellom vinneren av henholdsvis VM og Il Lombardia. Når Perneger maler verdiene gjennom sin statistiske verktøykasse, er det ingen grunn til å tro på noen forbannelse. Det er bare tilbake til normalen.

PS! Det hadde jo vært mye morsommere hvis Perneger hadde konkludert med det motsatte: et vitenskapelig bevis for at det hviler en forbannelse over regnbuetrøya. Men det hadde vært synd for Peter Sagan og fremtidige VM-vinnere – og ikke minst for vitenskapen.

Referanse:

Thomas Perneger: Debunking the curse of the rainbow jersey: historical cohort studyBMJ, desember 2015, doi: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.h6304.


Få varsel om nye blogginnlegg og annet fra sykkelforskningens verden: Følg Middeladrende mann i lycra på Facebook og Twitter.

Powered by Labrador CMS