Temperaturen på huden sier lite om hvor hardt du sykler

Innsatsen påvirker bare temperaturen på enkelte hudpartier med lite svetting og lav blodgjennomstrømming. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Innsatsen påvirker bare temperaturen på enkelte hudpartier med lite svetting og lav blodgjennomstrømming. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Nå om dagen er jeg så godt innpakket når jeg sykler at det nesten er umulig å finne nå fram til en hudflekk der det er mulig å kjenne på temperaturen. Og om jeg skulle klart det, så ville det ikke fortalt mye om hvor hardt jeg tar i.

Det er konklusjonen til Jose Ignacio Priego Quesada ved Universitetet i Valencia og forskerkollegaene hans. De har undersøkt hvordan arbeidsbelastningen påvirker og eventuelt endrer kjernetemperaturen og hudtemperaturen.

(Hvis du lurer på hvordan man måler kjernetemperatur kan du lese denne: Kjernetemperatur, my ass! som handler om fotballdommere, men som blir enda morsommere med syklister. Med mindre forskerne har brukt den nye kjernetempertaurmåleren som kan svelges som en pille. Håper det.)

14 syklister ble bedt om å gjennomføre to tester på sykkel på ulike dager. Den ene økta skulle ligge på 35 prosent av maksimal effekt (peak power), den andre på 50 prosent. Tråkkfrekvensen skulle ligge konstant på 90 i begge testene.

Kjernetemperaturen ble målt hele tiden, mens huden flere steder på kroppen ble sjekket før, rett etter og ti minutter etter treningen.

Ikke for å skryte, altså, men det er godt å se at formen er på vei til å bli bedre. Temperaturen langs løypa var i snitt tre grader. Hud føltes ok under stillongs, løse bein og kalosjer. Kjernetemperaturen var det vanskeligere å kjenne på. (Foto: (Illustrasjon: Eivind Torgersen/Strava))
Ikke for å skryte, altså, men det er godt å se at formen er på vei til å bli bedre. Temperaturen langs løypa var i snitt tre grader. Hud føltes ok under stillongs, løse bein og kalosjer. Kjernetemperaturen var det vanskeligere å kjenne på. (Foto: (Illustrasjon: Eivind Torgersen/Strava))

Var uklart

– Før denne studien var det uklart hvordan arbeidsbelastning påvirker hudtemperatur, skriver forskerne.

Det som nå er klart, etter denne studien, er at man ikke skal legge all verden i hva huden sier. Altså at du ikke kan be kona kjenne på den varme panna de for å bevise at du har tatt hardt i.

– Arbeidsmengden påvirket bare temperaturen på enkelte hudpartier med lite svetting og lav blodgjennomstrømming, konkluderer forskerne.

Huden på forsiden av ankelen og leggen og i akillesregionen gikk mest ned i 50 prosent-testen sammenlignet med 35 prosent. På kneet var det en liten økning.

Til kjernen

Kjernetemperaturen lå 0,2–0,3 grader høyere i 50 prosent-testen enn på 35 prosent av maks.

Det var en svak omvendt sammenheng mellom kjerne- og hudtemperatur på de fleste kroppsdeler. På kneet, forsiden av leggen og i akillesregionen var det en svak positiv korrelasjon med kjernetemperaturen.

– Resultatene viser hvor vanskelig det er å knytte hudtemperatur til kjernetemperatur. Og hvor vanskelig det er å koble huden til arbeidsinnsats på sykkel.

Referanse:

Jose Ignacio Priego Quesada mfl: Effects of the cycling workload on core and local skin temperatures, Experimental Thermal and Fluid Science, april 2016, doi: 10.1016/j.expthermflusci.2016.04.008. Sammendrag


Få varsel om nye blogginnlegg og annet fra sykkelforskningens verden: Følg Middeladrende mann i lycra på Facebook og Twitter.

Powered by Labrador CMS