Til toppen av Tryvann med Watt og Joule

En middelaldrende mann i lycra har en vitenskapelig tilnærming til alle valg og avgjørelser, har jeg skrevet i omtalen av denne bloggen på høyresiden her.

Det kan for eksempel bestå i å tråle vitenskapelig tidsskrifter på jakt etter de beste treningsmetodene. Slik Martin Bonnevie-Svendsen gjør på Wattkoden. Bonnevie-Svendsen ser langt fra middelaldrende ut, så han får ha meg unnskyldt.

Det kan også føre til timelange studier på Strava etter hver treningsøkt. For eksempel for å sjekke hvordan man hevdet seg i utvalgte motbakker. Kanskje har man i løpet av én uke på lånt racer besteget Grefsenkollen, Kongsveien og Tryvann fort nok til å komme inn på første resultatside på Klatrekongen. (449. plass når dette skrives, så fikk jeg sagt det.)

Eller vi kan bruke vår egen kropp og dens prestasjoner til å prøve å friske opp ungdomsskolens fysikkpensum. For det er jo ikke nok å lese på treningsappen at jeg i snitt produserte 280 watt på vei opp til Tryvann. Jeg vil vite hva det betyr.

Slikt kan man forske på i timevis. (Foto: (Skjermdump fra Strava))
Slikt kan man forske på i timevis. (Foto: (Skjermdump fra Strava))

Energi, arbeid og effekt

I kroppen min har jeg lagret energi. Denne energien kan brukes til å utføre et arbeid. På Naturfag.info leser jeg at det å utføre et arbeid er å flytte en gjenstand mot en kraft som virker på den.

Gjenstanden var meg selv og sykkelen. Kraften jeg kjempet mot var i første rekke tyngdekraften, representert ved de 372 høydemeterne, men vi skal heller ikke kimse av vinden jeg møtte forbi Holmenkollbakken og friksjonen av dekkene mot asfalten. Vekta til syklisten spiller selvfølgelig også inn. Jo tyngre du er, desto større blir arbeidet du må utføre.

Watt, som er måleenheten for effekt, er definert som arbeid utført per tidsenhet. Arbeid måles i joule, og 1 joule per sekund tilsvarer 1 watt.

280 watt er beskjedent til kraftverk å være. Litt mer enn det som skal til for å holde et kjøleskap og en fryseboks kald nok, ifølge Enøkguiden. Eller tre TV-er. Men under en femtedel av det kaffetrakteren har behov for. Det er også godt under halvparten av en god gammeldags hestekraft på 735 watt.

Hvis jeg ganger de 280 wattene med tiden, 21 minutter og 22 sekunder = 1282 sekunder, finner jeg ut at det totale arbeidet jeg utførte fra Gressbanen til foten av Tryvannstårnet var 358 960 joule, altså 359 kilojoule (kJ).

Det er nok energi til å lyse opp en 100 watts lyspære i 1 time. 100 watt i 60x60=3600 sekunder blir 360 000 joule, altså 360 kJ. Jeg er for så vidt enig i at det ikke høres så veldig mye ut, særlig innsatsen tatt i betraktning.

Etter tilstanden på toppen å dømme var disse 359 kilojoulene all den energien jeg hadde lagret i kroppen i bunnen av bakken. Det var helt tomt. Uten bananen på baklomma og den gode gamle tyngdekraften, hadde jeg ikke kommet meg ned igjen.

Watt og Joule

Og til slutt, vel nede og med nyvunne banankrefter, æres de som æres bør:

Måleenheten watt er til ære for den britisk ingeniøren James Watt (1736–1819). I løpet av 1760-årene utviklet han en stempeldampmaskin som var bestemmende for dampmaskinens utvikling.

Joule er oppkalt etter James Prescott Joule (1818–1889), britisk fysiker som viste at varme og mekanisk arbeid begge er en form for energi. Som sin far, var han også ølbrygger.

Skål for dem!

––––––––––––––

Få varsel om nye blogginnlegg og annet fra sykkelforskningens verden:
Følg Middeladrende mann i lycra på Facebook og Twitter