Av Arnstein Staverløkk, Norsk institutt for naturforskning

Hjortelusflua (Lipoptena cervi) er av de insektene vi helst ikke vil ha her. Med sine små  skarpe klør er den ekspert på å klore seg fast og krype rundt til den finner en egnet sted å suge litt blod. Noen har sikkert opplevd dette krypet på nært hold i skogen på denne tida av året. De sitter gjerne på greiner og flyr mot deg når du kommer forbi. I deres øyne er du nemlig et hjortedyr! Men så feil kan de ta. Hjortelusflua vil helst lande på en elg, hjort eller et rådyr hvor den kan krype inn i pelsen og suge i seg blod som den trenger for å formere seg. De mister vingene som bare er i veien når de skal manøvrere seg mellom pelshårene.

På høsten klekker hjortelusflua fra en puppe som har ligget på bakken hele sommeren. Nå vil den ha blod og søker etter vertsdyr. Når de endelig har kommet seg på en elg kaster de vingene og starter festen med å drikke blod og pare seg. Hver flue kan gi opphav til 30 larver og den har en ganske spesiell livssyklus. Larvene lever inne i mordyret som et foster til de er klare til å forpuppe seg. Ut kommer en liten puppe som videre faller ned på bakken eller snøen. Det er denne som så skal klekke i august-oktober igjen. De voksne overvintrer på hjortedyret og dør etterhver som de er ferdig med å bringe genene videre. Faktisk er opptil 10 000 hjortelusfluer talt på en elg.

Når det er mye hjortelusflue kan det gå hardt utover vertsdyra.  Hos elgen kan det føre til håravfall i så store mengder at den fryser ihjel når vinteren nærmer seg.  Dette har blitt rapportert flere ganger i Østfold hvor hjortelusflua har spredd seg med stor hastighet de siste årene. Arten er fortsatt under spredning i Norge så alle registreringer av arten er interessante.

Rapporter på www.artsobservasjoner.no

De fotograferte dyrene er funnet av Bonsak Hammeraas, Ås i Akershus.