När älgen blir blå är ölen kall, sto det på en svensk ølboks. Fikst det å bygge inn en kjøleindikator i boksen. Jeg konstaterte at i romtemperatur var elgfeltet hvitt. Etter noen timer i kjøleskapet ble elgen blåaktig.

Teknisk sett et lite mysterium for meg. Men neppe noe revolusjonerende. En artig gimmik.

Men kanskje er elgen mer enn et påfunn for å få oppmerksomhet. Det lure med kjøleindikatoren er at man setter fokus på at ølet skal holde åtte grader når det drikkes. Da er sikkert smaksopplevelsen best.

For tiden snakkes det mye om opplevelser og opplevelsesøkonomi. På mange måter moteord. Det er litt vanskelig å få tak på det begrepet. Økonomi er jo å forvalte knappe ressurser, så det må bety at man mener opplevelser er en ressurs.

En snever variant av begrepet opplevelsesøkonomi er koblingen av kultur og kommers. Men begrepet har en mer allmenn betydning og relevans.

Innen markedsføringsfaget har man i lang tid vært opptatt av opplevelser. Gjerne i kobling med forventinger. Mange har sikkert møtt konsulenter som har snakket om forventningsbrøken: opplevelse i forhold til forventning. Det ligger mye forskningsbasert faglighet bak den (over)pedagogiserte brøken. Forventningsstyring er et virkemiddel i markedsføring. Både telleren og nevneren påvirker brøkens størrelse!

Forskningen snakker om både funksjonell og opplevelsesorientert nytte av et produkt. Mens den funksjonelle nytte fokuser på resultatet, er opplevelsen rettet mot selve forbruket. Opplevelsen skaper verdi når forbruket engasjerer eller berører oss på en personlig måte.

Ekspertene snakker til og med om at forbruket påvirker vår identitet – hvem vi er. Du kan like det eller ikke. Men hvor mange er det ikke som i disse dager «viser seg fram» ved å fortelle om sine ferieopplevelser.

Å skape opplevelser er å engasjere på en måte som oppleves viktig. Opplevelser er et fenomen som vi til en viss grad er med på å skape selv. Opplevelsen blir gjerne ekstraordinær hvis det er noe nytt, unikt eller autentisk. Utfordringene er å investere tid slik at man kan oppleve.

Hva med den blå elgen oppi dette? Hvilken opplevelse skaper den?

For det første er den blå elgen med på å styre oppmerksomheten mot noe som er viktig for smaksopplevelsene av ølet: riktig temperatur. I utgangspunktet er dette utenfor produsentens rekkevidde å påvirke.

Hvis jeg i tillegg sørger for at ølet får den riktige temperaturen: setter boksen i kjøleskapet til elgen blir blå – er jeg faktisk med på å «skape den perfekte smaken».

Nesten like genialt som da vi gikk fra betjente til selvbetjente butikker. Vi må gjøre hentejobben selv, og innbiller oss at det er til beste for oss selv. Vi liker opplevelsen av å velge på øverste hylle.

God elg!