Forrige uke var det Forskningsdager i Norge, og i Nord-Trøndelag. Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival, som i år arrangeres for 15. gangen. Formålet er å vekke nysgjerrighet, interesse og forståelse for forskning. En anledning og mulighet for allmennrettet forskningsformidling og -dialog.

I Nord-Trøndelag har det vært en håndfull arrangement i år. Mest for spesielt interesserte.

Under paraplyen Forskningsdagene inviterte Innovasjon Norge og Trøndelag Forskning og Utvikling byggebransjen til konferanse om forskningskontrakter (IFU/OFU- ordningen).  Det har vært storfint besøk i Steinkjer av Henry Chesbrough  som snakket om åpne innovasjoner. Og soppekspertene ved Høgskolen i Nord-Trøndelag inviterte til åpen soppkontroll.  Dessuten arrangerte Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag seminar om evolusjon og bærekraft  i Verdal.

Mest synlig for folk flest var kanskje et titalls kronikker i Trønder-Avisa og Namdalsavisa. Her har nordtrønderske forskere ytret seg om alt fra skolepolitikk til festivaler, og vært innom sauer, skogbruk, bilkjøring, toleranse, digital mobbing og trøndersk smak.

Men kanskje hadde nordtrønderne fortjent bedre? Nordtrønderne er verdensberømte forsknings- og forsøkskaniner når det gjelder helse.

I fjor sommer avsluttet Helseundersøkelse i Nord-Trøndelag (HuNT) to års innsamling av helsedata. 58 000 nordtrøndere deltok med blod, med strategiske kroppsmål og informasjon om livet sitt. Gratis! Totalt var 95 422 voksne personer invitert til undersøkelsen. 52 prosent – eller 49 827 personer - møtte. I tillegg deltok 9 793 ungdommer i alderen 13 til 19 år i undersøkelsen.

Og ikke nok med det. Dette er tredje gangen på 25 år at nordtrønderne gjør dette. Forskerne sitter igjen med en gullgruve og en bank med data som det forskes i – verden over.

Til tross for at nordtrønderne er nokså gjennomsnittlig når det gjelder offisielle statistikker, så er dette et fylke fylt med dugnadsånd, innsatsvilje og kreativitet,  skrev Stig Slørdahl i en blogg her på forskning.no da han omtalte helseundersøkelsen.

Og Slørdahl fortsatte: … så ligger det også mange års arbeid med å opparbeide en slik forankring i en befolkning. Den første helseundersøkelsen ble gjennomført på midten av 80-tallet (HUNT 1) og gjentatt ca. 10 år seinere (HUNT 2). Befolkningen opplevde at HUNT igjennom de to første helseundersøkelsene bidro til solid forskning, satte fylket på verdenskartet, ivaretok personvernet og hadde solid etikk. I tillegg har HUNT hele tiden skapt en entusiasme om at det nytter å bidra til å fremme folkehelsa.

Dette vitner om en nordtrøndersk vilje til, og en interesse for, å bidra til forskning. Sannsynligvis er det interesse for å se hva som skjer med informasjonen som ble gitt også. Et fantastisk utgangspunkt for å opprettholde forholdet til forsøkskaninene på: å gi noe tilbake.

Jo da, litt har vi fått høre: Blant annet at vi er blitt feite. Men her ligger det en allmennrettet forskningsformidlingsmulighet utenom det vanlige. Et formidlingsmessig kinderegg: å takke for innsatsen, fortelle om resultatene og skape forståelse for (videre) forskning!

Forskningsdagene kunne vært en perfekt anledning. I etterpåklokskapens klarsyn virker dette som en tapt mulighet. Men kanskje har noen lure formidlingsplaner i erme. Dessuten kommer det dager etter denne – også Forskningsdager.