Å være offentlig eier av kunst forplikter. Når tekstilklenodier brukes til støyisolering og originalverk stues vekk, er det på kanten til skjending.

Mer makt til vaktmestrene proklamerte min vaktmesterforskerkollega for en tid siden. Men jeg er jaggu ikke sikker. «Vaktmesteren er grensesnittet mellom hus og folk, og viktig for hvordan vi opplever et bygg», sier han. Det er jeg enig i.

Offentlig eierskap til kunst kan være så ysme. Man henger opp det man har, og der blir det hengende - til en aktuell flytting eller ombygging. Ting tas ned og stues unna, i beste mening – kanskje. Her har vaktmestrene en viktig oppgave og betydelig ansvar.

For bortimot ti år siden hadde jeg en plan om å skrive bok om kunsten ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Høgskolen var stadig vekk i beit for en praktisk og unik gave når vi skulle påskjønne noen. Jeg hadde konstatert at Nils Aas, Jakob Weidemann og Halvdan Ljøsne var representert på veggene.

Det fantes tilløp til lister over kunstverkene. Et Weidemannbilde var stjålet, og så var det et tekstilbilde vi ikke fant. Det var opprinnelig innkjøpt en gang på 1960-tallet. Men det var søkk vekk.

Litt senere ble det noe ugreie med ventilasjonsanlegget inne i et stort brannsikkert rom som inneholdt noe av det hemmeligste av alle hemmeligheter: styreprotokoller og eksamensbesvarelser. Der fant man tøystykket - sammentullet som støydemping mellom murveggen og det ene ventilasjonsrøret. Noe må man jo bruke matter til!

Lettere sjokkert annekterte jeg kunstverket – med sjefens tillatelse – og hengte det på kontoret mitt. Verket heter for øvrig «Landskap». Det sto det på baksiden.

Men hvem hadde laget det? I et hjørne sto det BF.

En dag i 2003 var jeg på fylkesbiblioteket. I det jeg gikk forbi karusellen med nye bøker strekker jeg ut handa etter ei bok det står Brit Fuglevaag på. Slår tilfeldig opp i boka og der pryder «Landskap» den ene siden. WOW! Mysteriet var løst.

Ved nærmere lesing viser det seg at Brit Fuglevaag ikke er noen hvem som helst. Hun er tekstilkunstens Jakob Weidemann og professor. Og ikke nok med det: Bildet «Landskap» er hennes debututsmykning. Kuriøst! Og det bildet eier Høgskolen i Nord-Trøndelag uten at noen egentlig vet om det.

«Landskap» hang på kontoret mitt i nesten ti år. For et lite år siden bytta jeg kontor og arbeidsgiver. Jeg skulte litt ekstra bort på bildeveven, før jeg slukket lyset, låste døra og tok med meg mine private eiendeler og gikk.

Nylig gikk jeg for forbi det gamle kontoret. Hang bildet der ennå? Kontoret har knapt vært i bruk siden jeg flyttet. Men det har vært mye flytting i den gangen - så kanskje har noen rydda …

PS: Vi fant aldri penger til å realisere boka.