Forrige uke kunne vi lese at en forsker var overfalt og drapstruet  på grunn av sin forskning.  I dette tilfellet gjaldt det et mye omskrevet (ser jeg etter et raskt google-søk) behandlingstilbud ved Betania Malvik utenfor Trondheim.

Anvendt forskning er i mange tilfeller å lage beslutningsunderlag. Spesielt når interessene er motstridende kan det være tøft å være forsker.

En av forskerne ved Trøndelag Forsking og Utvikling fikk kjørt seg ekstra på et folkemøte da han la fram sin utredning om hvorvidt Osen kommune burde høre til Sør-Trøndelag eller Nord-Trøndelag.  Det er sjelden at metoden blir etterspurt, med i dette tilfellet ble mye av tida brukt på framgangsmåten.

Innimellom opplever vi at praktikere akker og oier seg over de litt kjedelige og formelle metodiske utlegningene som er en del av det vitenskapelige handverket. Men i det tilfellet kunnskap skal brukes, eller man er uenig i det som legges fram, er slike mer arbeidsmessige beskrivelser viktige.

Det er bra med krevende kunder – da får man skjerpet seg. Samtidig er slike hendelser viktige påminnelser om hvor viktig vitneskapeligheten er. At man er tydelig på hva man har gjort og hvorfor man har gjort det. Da kan man få til saklige diskusjoner om hva man eventuelt er uenig om.

Innimellom får man også ros for gode beslutningsunderlag  – på grunn av faglighet og ryddighet. Selv om det ikke nødvendigvis er enighet om hvilke valg som bør gjøres.

Det å forholde seg til kunnskap kan være vanskelig. Framgangsmåtene for å unngå det er mange. Den naturlige måten å forholde seg til dårlige nyheter og ubehagelige sannheter på, er å begrave dem og håpe at de aldri blir oppdaget.

En gruppe forskere, som fikk så hatten passet for noe de hadde skrevet, har utarbeidet en oversikt over måter å bekjempe ubehagelige sannheter på - The Galileo Effect  - som ble publisert i det internasjonale tidsskiftet Marketing Management i februar i år. Her er oppskrifta:

• Betvil dataene
• Utfordre tolkningen
• Nedvurder budbringeren
• Ydmyk budbringeren
• Omvend budbringeren

Selvsagt skal ny kunnskap utfordres, det ligger i vitenskapens – kunnskapsproduksjonens – natur. Forskernes motgift mot unnvikelsesstrategier er åpenhet og etterrettelighet ved presentasjon av ny kunnskap. Forskere skal produsere og presentere kunnskap på en sånn måte at det skal være mulig å konstruktivt utfordre kunnskapen og påpeke feil og svakheter.

Engasjement rundt forskning er bra, med det bør ikke gå på helsa, eller livet, løst.