Har jordbærfilosofien – at det er hva du duger til som teller – danket ut kunnskapsregimet?

Jordbærfilosofi er at man selger de bærene man har, og ikke bryr seg om hva naboen selger. Det naboen selger får man ikke gjort noe med likevel. Filosof er Petter Stordalens far, i følge i Ukeadressa nr 47 i 2011.

Anledningen var Petter Stordalens rekruttering av 80 nye medarbeidere til Clarion Hotel på Brattøra i Trondheim. Metoden var audition – eller opptaksprøve.

Audition er i og for seg en kjent ansettelsesmetode i ulike bransjer – for eksempel innenfor skuespillerverdenen. Der bruker man til og med metoden for å ta opp studenter til studier. Opptaksprøver brukes i mange sammenhenger. Innen akademia er prøveforelesninger et eksempel, gitt at man tør å mene noe om prestasjonen.

Stordalens bruk av opptaksprøve for å rekruttere hotellmedarbeidere har vakt både oppmerksomhet og sinne. Så langt jeg har registrert har tiltaket både vært tema i NRK og behørig omtalt i Adresseavisen. Mest sinne har det vakt blant fagforeningsfolk.

OK, så er det mye show og virak rundt rekrutteringene, og Stordalen er på vanlig vis et midtpunkt. Men det er flere interessante forhold her, både knyttet til rekruttering, kvalifikasjoner og utdanning.

Hotellet leter etter folk med «gnist», «glimt i øyet» og personlighet. I dag er det vanskeligere å finne folk med glimt i øyet enn med utdanning. Derfor er det kanskje fornuftig å plukke ut de med primærkvalifikasjonen først, så eventuelt sjekke cv-en etterpå. Det var før i tida at utdanning var et trygt rekrutteringskriterium. Kanskje har utdanning, karakterer og vitnemål spilt fallitt som sorteringsmekanisme ved ansettelser?

Betyr det at utdanning også har utspilt sin rolle? Er papirer på at man har utdanning mer et utrykk for at man har gjennomført noe, enn at man er dugende. Det er åpenbart forskjell på å ha tatt en utdanning, å kunne noe, og det å være flink.

Men det er forskjell på yrker. Tar vi det på alvor at opplevelsesøkonomi er viktig for Norge, er det mange uutdannede som er konger. Alle skal ikke bli forskere. Og vi må gjenskape statusen til, og få skikk på innholdet i, yrkesutdanningene. Men bevares, vi trenger fortsatt folk som kan kalkulere bruer, skille tarmer fra nyrer og anvende rettsregler. Men vi må passe oss så ikke kompetansearbeidsplasser blir en floskel,  hvis behovet er kompetanse.

Jordbærfilosofien sier at kompetanse er viktigst; med andre ord, hva du er i stand til å gjøre. Har vi for mange med utdannelse og vitnemål uten relevant kompetanse? Da ropes det etter jordbærfilosofiske rekrutteringsmetoder – hvor vitnemålet i beste fall er et bakteppe. Så kan vi kamuflere det som trainee-opphold, prosjektengasjement eller prøveansettelser – hvis vi ikke tør å kalle det audition.