Forrige uka var jeg på hyttekonferanse, nærmere bestemt på den 2. International Seasonal Homes and Amenity Migration Workshop. Det engelskspråklige navnet til tross, det foregikk i Trondheim. Tematisk var det en perfekt oppkjøring til påska.

Det dreide seg om forskning på hytter og hytteliv. Det som traff meg mest, som den nybegynneren jeg er på dette området, var at hytter er noe som finnes alle steder i verden. I all ubetenksomhet ville jeg fort kunne påstått at hytter er noe særnorsk, eller i beste fall skandinavisk. Men i en eller annen form finnes fenomenet «hytte» alle steder.

Egentlig er hytter ganske mye forskjellig, også i Norge. Sommerhus, landsted, småbruk, naust, bolighus, fritidsbolig, seter og jaktbu kan være andre ord for hytter.

I disse påsketider er det lett å tenke på den tradisjonelle hytta på fjellet. Den ble kanskje bygd som et krypinn for jegere. Pø om pø har den blitt isolert, utvidet og fikset på. Og kanskje har den i de siste årene fått parabol, solcellestrøm, biodo og innlagt vann. Sannsynligvis ligger den sånn til at du så vidt skimtet lyset fra nabohytta, eller den ligger helt alene.

Er hytta forholdsvis ny er den gjerne stor, varm, og det meste av vanlige husting er på plass. Kanskje har den badstue, tørkerom, kontor og anneks også. Og temmelig sikkert ligger den i et hyttefelt sammen med mange andre hytter. I TV-dokumentaren «Hyttedrømmen» knuses en nasjonalmyte: Vi vil ikke ha enkle hytter i urørt natur.

Det finnes vel 400.000 hytter i Norge. I gjennomsnitt har 56 prosent av Norges befolkningen tilgang til hytte, og norske hytteeiere har 36 overnattinger på hytta i løpet av et år. Og antallet døgn på hytta øker. Når hyttelivet er så populært kan det skyldes at de fleste av oss er ikke-byfolk – egentlig. Hyttelivet gjør at vi bekrefter identiteten vår som bygdefolk.

Men kanskje er ikke dette noe nytt. Helt fra jeg var barn har jeg hørt om folk som flyttet på hytta – sommerstedet – om sommeren. Men mange flere av oss har blitt så mobile, trådløse og jobbfleksible at vi kan Ole-Brumme: ja takk begge deler. Snart bor vi kanskje mer på hytta enn i huset vårt.

Jeg kjenner forresten flere som bor i huset sitt (hjemme) i helgene og på hybel i byen på ukedagene. Rart dette: når vi reiser fra byen til landet for å bo i et lite krypinn heter det hytte. Når vi reiser fra landet til byen for å bo i et lite krypinn, heter det hybel.

Jeg hørt om en landsbygdprest som hadde hytte i byen, og reiste dit i helgene for å «få puste». En pensjonist solgte huset og meldte flytting til hytta i nabokommunen, men bosatte seg i en leilighet i Syden.

Å bo begynner å bli mangslungent. Hva skjer den dagen vi bor flere dager på hytta enn i huset vår? Da blir vel hytta huset og huset hytta - og vi får flere bosted eller hjem.

Jeg er en minoritet. Jeg har ikke hytte. Svigers – eller svorgers – har gjort om familiesmåbruket til fritidsbolig. Sist de kom på hytta var det ti centimeter vann på kjøkkengolvet. Jeg sier som reven i Æsops fabler: Høyt henger de og sure er de …