Å håndtere mellomrom er tydeligvis mest aktuelt når det gjelder rettskriving og SMS-meldinger, hvis jeg skal dømme etter resultatene fra mitt internettsøk.

Men jeg har sett ordet mellomrom – i kombinasjon med kompetanse – brukt i strategiplaner for forskningsinstitutt. Til og med fylkespolitikere bruker begrepet. Hva slags mellomrom er det snakk om, og hvilken kompetanse?

Mellomrom er avstand i tid eller rom. De mellomrommene det er snakk om her er avstanden mellom næringslivet, forskerne og myndighetene. Handling, kunnskap og finansiering er avhengig av hverandre for å skape innovasjoner.

Det er opplest og vedtatt at kunnskap er viktig for nyskaping. I 2008 la regjeringen fram stortingsmeldingen «Et nyskapende og bærekraftig Norge». Den beskriver regjeringens langsiktige politikk for omstilling, fornyelse og nyskaping. Her sies det at en av de viktigste utfordringene er mer bruk av forskning, kunnskap, i utviklingen av landet og næringslivet.

Blant annet ønsker regjeringen å styrke:

• forskningen i næringslivet og øke bevilgningene til brukerrettede nettverk
• forskningsprogrammer og til FoU-kontrakter
• samspillet mellom næringsliv og forskning
• kompetansen om hvordan offentlige innkjøp kan bidra til innovasjon

Noe av utfordringen er at bedrifter, forskere og byråkrater har ulike arbeidsmåter, tidslogikk og tenking som må klaffe og samordnes for at samarbeidet skal gi resultater. Jeg var medarrangør på en konferanse om utviklings- og forskningskontrakter i høst. Her var det tydelig hvor lett forskere, byråkrater og næringslivet snakker forbi hverandre.

Faglig kan disse mellomrommene forankres i forskning rundt sosial kapital. (Kapital er definert til noe som kan brukes for å nå mål og gi avkastning.) Det handler om ressurser man får tilgang til gjennom ikke-formalisert koblinger til andre mennesker.

Nettverk er en betegnelse på mønster av relasjoner som finnes mellom folk. Nettverk er en del av den sosiale kapitalen. Forbindelser kan brukes for å diskutere saker, skape forståelse og fortolkning av hendelser. De kan også brukes til å oppnå en rekke mål, også i økonomiske forhold.

Næringslivet, forskningen og forvaltningen er tre forskjellige nettverk. Utfordringen er å få dem til å snakke i lag, i alle fall slik at de forstår hverandre og ser de samme mulighetene. Her er det mellomrom – eller strukturelle hull, som man kaller det faglig.

Mellomromskompetanse er en brubyggerfunksjon som baserer seg på sosial gjennomslagskraft, kombinert med næringslivsforståelse, et nytteperspektiv på forskningsresultater og kjennskap til det såkalte virkemiddelapparatet.

Den personen jeg kjenner som har best mellomromskompetanse er en ingeniør og tidligere fabrikksjef, som i dag er rådgiver i et forskningsinstitutt. En skikkelig propell som går rett på og får ting til å skje i næringslivet.

Kanskje er nøkkelen til bedre næringsutvikling, verdiskaping og mer nyskaping  forskningsbaserte Hellstrøm-er med manerer?