Jeg har akkurat signert karakterlista etter å ha sensurert grunnkurs i markedsføring.

Gjennomsnittskarakteren (modus) ble D. Men mange fikk også karakteren E. Altså mye DDE. Jeg kan knapt huske å ha opplevd at prestasjonene så gjennomgående har ligget i nedre del av skalaen.

Bare for å minne om det. Karakterskalaen går fra A til F, hvor A er best og F er ikke bestått. Karakteren betyr:

• A: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg og viser stor grad av selvstendighet.
• B: Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet og viser evne til selvstendighet.
• C: Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
• D: Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler.
• E: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
• F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Det følger ansvar med det å sette karakterer og jeg tar meg selv i å kjenne etter om jeg har gjort noe galt denne gangen: annerledes undervisning, krøkkete pensum, vanskelige eller irrelevante oppgaver, strenge vurderinger eller noe. Men egentlig klarer jeg ikke finne ut at det er noe som er vesentlig annerledes. Faktisk var studentene ganske fornøyde med det vi hadde gjort i lag.

Tre hovedtrekk synes å gå igjen i besvarelsene. Man:

• svarer ikke på oppgaven
• forankrer ikke løsningene i fagkunnskap (teori)
• dårlig til å resonnere og drøfte.

Det ser neste ut som at oppgavene kan bli for praktiske. I markedsføring er det lett å finne praktiske eksempler å prøve ut fagligheten på. Vi har gjennomgående drøftet praktiske eksempler – case - i undervisningen også. Men det virker innimellom som det blir så nært og dagligdags at man kobler ut fagligheten og bare synser. Vi har diskutert dette på forelesningene også.

Mange karakteriserer markedsføring som et «lesefag», som en motsats til mer matematisk orienterte «regnefag». Faktum er at markedsføring, og tilsvarende emner, er tenkefag, hvor man skal vise faglighet gjennom resonnement og drøftinger.

Det er lite faglighet i utsagn som «Brosjyrene bør være fancy og oversiktlig. Dette gir de mulige kundene mer innsikt og blir påvirket av det» og «Bedriften er i en monopolsituasjon så man må velge en lavprisstrategi». Uten nærmere resonnering og drøfting blir dette haltende – og det er vanskelig å mistenke kandidaten for faglig forståelse.

En kandidat klarte heller ikke å multiplisere 1600 med 320, da han hadde glemt kalkulatoren.

Det er ikke på noen måte min mening å henge ut kandidatene. Med det bekymrer meg at de ikke klarer å vise mer faglighet. Riktig nok er det førsteårs økonomistudenter. Og markedsføringseksamen var den siste i rekke av fem. Mange var sikkert både slitne og lei, men likevel.

Gjør jeg noe feil som lærer som ikke klarer å motivere og inspirere til bedre læring? Jeg er nok gammeldags når det gjelder det å studere. Det er arbeid. Og undervisning er læringstøtte. Jeg mener det er en del av det å studere å lære og lære og å lære og arbeide. Jeg er tilhenger av frivillighet og bruker ikke pisk.

Psykologien sier at vi har en hang til å forklare årsaker på selvfavoriserende måte – for eksempel ved at gode eksamensresultater skyldes flinke lærer, og dårlige resultater tilskrives svake studenter. Men jeg begynner å tvile. Kan det være noe galt med læreren også?