Forsker Helle Hedegaard Hein har i artikkelen «Ledelse af primadonnaer – myter og fakta» brukt begrepet primadonna om ekstra ivrige fagfolk – kreative og svært dedikerte til jobben sin. Begrepet primadonna virker litt fremmed kanskje, men noe skal jo barnet hete. I ordboka defineres primadonna som første dame, fortrinnsvis innen kunstens verden. I overført betydning brukes begrepet om en fordringsfull og lunefull person. Primadonnaene finnes i alle yrker, men det er en konsentrasjon av dem blant annet innen forskning.

Jeg leste artikkelen før jul og den traff meg midt i hjertet på mange måter. Jeg skrev bloggen like på nyåret, men i påvente av at artikkelen skulle bli lagt ut på nettet har den ligget på vent. Lørdag 7. februar skrev Dagbladets Magasin om primadonnaene også. Det er tydeligvis flere enn jeg som har blitt fascinert av forskningen til Hein.

Helle Hedegaard Hein forsker på ledelse av fagprofesjonelle. Primadonnaene har et «kall» og jobben er med og skaper mening i livet. De kan i enkelte sammenhenger oppfattes som vanskelige, men samtidig er de gull for organisasjonen.

Det er lett å kjenne seg igjen i Heins beskrivelse av at kick og flow motiverer og gleder. At utfordringer skaper innsatsvilje og at jobben er med og former ens identitet, at arbeid og privatliv, fag og person, flyter sammen. Å lykkes i arbeidet, gjerne sammen med andre, skaper mening og livskvalitet.

I et fagbyråkrati som et forskningsinstitutt eller en høgskole/universitet er det for primadonnaene et klart skille mellom administrasjon og fag. De opplever dette som to uforenlige størrelser. Primadonnaene vet jo at organisasjonen er underlagt en del grunnleggende rammebetingelser og styringsvilkår og at administrasjon og ledelse er nødvendig for å skape gode kår for faget og primadonnaene. Spesielt innenfor virksomheter som er budsjettkoblet – at penger bare kommer – gjerne via statsbudsjettet – er betydningen av administrasjon vanskelig å forstå. Managementlogikken virker truende på primadonnaenes kall.

Vi ser det innen helsesektoren, teatrene og universitetene. Det er tallrike eksempler på at kallet er så viktig at man driter i pengesekken. Budsjett, regnskap, kostnader, inntekter, styring etc. er skjellsord. Primadonnaene vet at de er organisasjonens raison d’être – krumtappene. Når kallet trues – eller når ledelsen oppfører seg som om – får primadonnanykken full utblåsning.

Primadonnaen legger gjerne administrasjonen for hat. For noen år siden gikk jeg over fra fag til administrasjon - over til fienden, som en god kollega karakteriserte det, med et lite smil rundt munnen. Kan det finnes primadonnaer innen administrasjonen også? Og hvem har monopol på å være primadonna? Det går faktisk an å brenne for faget og arbeidet sitt også som medarbeider i administrasjonen.

Elin Ørjasæter sier at det er tre viktige egenskaper ved en god medarbeider: intelligens, pliktfølelse og integritet. Primadonnaene har alt dette. Utfordringen er at primadonnaenes pliktfølelser er knyttet til fag, og når fagligheten oppleves å bli truet av management blir de rabiate.

Forskerens råd til ledelse av primadonnaer er å heie på dem, og utfordre dem faglig. Videre må de skjermes for administrativ ordbruk, og styres med en retorikk som tar utgangspunkt i fagenes vesen.

Jeg har selv opplevd at ord som markedsføring og kunder skaper agg blant fagprofesjonelle. Løsningen var å endre retorikken og snakke om rekruttering og brukere. Ikke rart fagbyråkratier som høgskoler og universiteter er vanskelige å styre når man må leike lissomleiken.