Reklamens makt

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Er reklame nyttig informasjon? I går leste jeg en reklamebrosjyre, og jeg ble stående å smile mens jeg bladde i den…

Jeg fant brosjyren på kantina og tok den med meg. Ja jeg tok den til og med meg heim og leste den fra perm til perm, rett og slett fordi jeg ville vite hva som sto i den. Og det var en opplevelse å lese den. Jeg husker ikke siste det skjedde. Egentlig er jeg ikke noe stor reklamebrosjyreleser. Det vi si jeg har min faglighet innen markedsføring, og forholder meg profesjonelt til mye reklamemateriell. Med det er noe annet.

Da jeg hadde lest brosjyren for andre gang, ble jeg litt undrende. Hva skjer? Hvorfor sitte jeg her – hjemme – og leser denne brosjyren? Brosjyren var attpåtil fra Innovasjon Norge, og handlet om Forsknings- og utviklingskontrakter. Sexy!? Jeg kan neste høre dine hevede øyenbryn.

Hvorfor tok jeg med meg brosjyren? Jeg fant den ved en tilfeldighet. Og tok den med meg nærmest som en reflekshandling. Jeg hadde ingen brennende trang til å vite noe om Forsknings- og utviklingskontrakter. Riktignok skrev jeg om en slik kontrakt for noen uker siden. I den forbindelse tenkte jeg dette er jaggu ikke lett å få tak på. Slike kontrakter bør jeg lære mer om.

Jeg leste baksiden på brosjyren: «Samarbeid er den nye konkurransekraften. Dette kalles Åpen innovasjon.» Der ble jeg litt faglig nysgjerrig. Jeg smakte på begrepet åpen innovasjon.

På måfå slo jeg opp i brosjyren. Øynene mine falt på utsagnet «Alle kunder gir næring. Bare krevende kunder gir læring». Det var sikker da jeg tok brosjyren med meg. Det er et utsagn jeg liker, og som jeg delvis har brukt selv, om ikke så elegant formulert. Jeg er attpåtil litt hekta på aforismer, og så at det var slike kort og treffende uttrykk på alle oppslagen i brosjyren.

Utpå kvelden fant jeg fram brosjyren igjen og begynte å lese. Det er en del snertne aforismer der. Hør bare:

  • Ensomme genier synes i media. Kollektiv kraft vises på bunnlinjen.
  • Lokomotivbedrifter går på skinner. Små bedrifter går dit sola skinner.
  • Det er greit å være spiss og smal, bare man er internasjonal.
  • Alle kunder gir næring. Bare krevende kunder gir læring.
  • Samarbeid er den nye konkurransekraften.
  • Alle vet at samarbeid er bra. Færre vet hva som skaper bra samarbeid.

Ok. Mulig de er mest for blåruss.

I tillegg var disse fyndordene paret med motstående sider med noen utradisjonelle faglige tekst. For eksempel står det at Innovasjon er egentlig en unaturlig aktivitet for organisasjoner. Akkurat som når en hund går på to bein. Den får det til, men helst vil den gå på alle fire.

Organisasjoner kan innovere, men helst vil de repetere og effektivisere. Denne tendensen er sterkere jo større virksomheten er. Noen prøver å løse det med å opprette en egen avdeling for forskning, utvikling og innovasjon. Det ser heller ikke ut til å hjelpe stort. Undersøkelser viser at selskaper med egen F&U-avdeling ikke er mer innovative enn de uten en slik avdeling.

Det ser ut til at de helt nye og radikale ideene letter kommer frem i små virksomheter. Derfor er det viktig for de store å samarbeide med de små. På den annen side har små virksomheter bruk for de stores kompetanse når det gjelder kommersialisering og effektivisering.

Dette skaper både refleksjon og gir mening hos meg.

Illustrasjonene – blant annet en teddybjørnfarget kanin og elefant – gjorde at jeg satt igjen med en følelsen av dette var litt Ole Brumm for blåruss. Figurene ga jo mening også, da jeg oppdaget teksten: «Når den sterke, men sene elefanten samarbeider med den lille, men raske haren, får de til sammen styrken og hurtigheten til en leopard.» La gå at kaninen var en hare og fargen var leopard.

Men er dette en bra brosjyre? Egenlig vet jeg ikke så mye mer om Forsknings- og utviklingskontrakter – som også kalles IFU/OFU-kontrakter – etter at jeg har lest brosjyren, til og med flere ganger. Det mest nyttige jeg fikk ut av brosjyren er at Innovasjon Norge har et supportteam med et telefonnummer.

Dessuten: I Norge inngås det relativt få forskningskontrakter i året og det brukes 250 millioner kroner på dem. Er brosjyrer den riktige måten å fortelle bedriftsledere om forskningskontrakter?

Powered by Labrador CMS