Jeg er historisk – i betydningen å ha vært med på noe som vil bli husket – i følge Gry Agnete Alsos, leder for Nordlandsforskning. Jeg var på NEON-konferanse - NEON står for Nettverk for organisasjonsforskning i Norge - i Bodø forrige uka. Og deltok på den første forskningskonferansen ved det nye Universitetet i Nordland.

Riktignok var jeg en av 150 andre, og formelt blir universitetet offisielt fra 1. januar 2011. Det er mer praktisk med den slags datoer av byråkratiske hensyn, fortalte informerte kilder.

1. desember skal det lanseres ny logo for det nye universitetet. Ingen lekkasjer kunne vi spore i Bodø, så det gjenstår å se. Med navnet vet vi jo da.

På kursmappa sto det Velkommen til Norges nye universitet. Imponerende rask tilpassing, men det var påklistret. Altså, det nye navnet var påklistret konferansemappen i sakens anledning.
- Det er sjelden morsomt å klistre hundrevis av lapper på noe, fortalte Alsos. Men aldri hadde det vært så lystbetont som denne gangen.

Da jeg arbeidet i studietjenesten ved Høgskolen i Nord-Trøndelag hadde vi stort sett samme antallet søkere gjennom det nasjonale opptaket som Høgskolen i Bodø. I dag er Høgskolen i Bodø Universitet i Nordland!

For mange år siden var jeg med på en stedsutviklingprosess for Steinkjer. Her drodlet vi rundt ulike framtidsbilder i 2017: Et av dem var universitet i Steinkjer i 2017. Egentlig vakte det overbærende smil da det ble foreslått. Men kanskje blir det en realitet – et trøndelaguniversitet.

Det blåser en universitetsvind over landet for tiden. I dag har vi åtte universiteter, og halvparten av dem har dukket opp de siste fem årene. De fleste statlige høyskoler har samarbeids- og fusjonsplaner – og en underliggende ambisjon om å bli universitet. Alle høgskoler kan søke om å bli universitet.

I Norge finnes det tre typer institusjoner som gir høyere utdanning: universiteter, vitenskapelige høgskoler og høgskoler. Totalt er det 74 institusjoner som tilbyr høyere utdanning. Forskjellen i kategoriene er ulik faglig sjølråderett.

Kravene for å bli akkreditert på de ulike nivåene går på volum og kvalitet på forskning samt antallet master- og doktorgradsstudier.

Drivkraften bak å bli universitet er forventet økt status. For det følger ikke offentlige penger med universitetstittelen. Men higen etter flere høgere grads utdanninger kan gå utover bachelorgradstilbudene. Det kan føre til at profesjonsutdanninger som sykepleie, lærer og ingeniør får redusert kvalitet eller kapasitet.

Spørsmålet er om vi ser en inflasjonseffekt: at økning i antall universiteter i forhold til studenter, fører til et fall i (markeds)verdien av utdanning?

Gratulerer Universitetet i Nordland. Bra jobba. Måtte det gagne studentene og forskningen!