Denne uka har jeg fråtset i vitenskapsteoretiske betraktninger. Vitenskapsteori dreier seg om hva forskning er – altså å produsere kunnskap.

Guiden på det vitenskapelige området har vært professor Hans Siggaard Jensen fra Aarhus universitet. Han har på en fantastisk måte filosofert oss gjennom mange krevende resonnement.

På tre dager har han ikke vært i nærheten av et lysark eller et Power-Point bilde. Han skrev maksimalt 20 ord, og laget tre-fire rundinger, på tavla. Han har snakket og resonnert på en blanding av dansk og engelsk. Likevel har jeg knapt blunket, og langt fra blundet, med øynene. En gang tør kanskje jeg også å prøve meg på slik forelesning.

Veldig fascinerende å bli invitert inn i resonnement som gir deg følelsen av å forstå, samtidig som det rydder i hodet og gir deg et mer robust vitenskapelig ståsted.

Man skal holde hode klart og tunga rett i munnen når man karakteriserer og diskuterer vitenskapsfilosofiske retninger og tema, gjerne i et utviklingsperspektiv. Likevel har vi ikke sett snurten av et manuskript eller huskelapper. En prestasjon i seg selv.

Mest imponerende var likevel Jensens pedagogiske grep. Evnene til å problematisere vanskelig stoff på en forståelig og tilgjenglig måte. Ja for vitenskapsfilosofering er ikke løsningsorientert, men problemorientert. Problemorientert i betydningen å prøve å forstå problemet til bunns og skaffe seg en helhetlig og kritisk forståelse - og reflektere over kunnskapens natur og verdi.

På den måten er ikke vitenskapsfilosofien «nyttig» i et forskningsteknisk perspektiv. Vitenskapsteoriens verdi ligger ikke på handlingsplanet. Verdien er at vi blir stimulert til en vitenskapsetisk debatt og utvikling av en vitenskapsteoretisk bevissthet. Hvilken luksus å få dukke ned i den slags en gang i blant. Vitenskapsfilosofi gir mer utsikt enn innsikt – når man er i stand til å se skogen for alle trærne.

Parallelt med vitenskapsteorikurset har vi diskutert våre forskningsetiske prinsipper på arbeid. Åpenhet, kvalitet og etterrettelighet er grunnverdiene våre, og de bygger på vitenskapsfilosofisk forankret argument og forskningsbasert kunnskap. Dermed ble vitenskapsteorien plutselig nyttig også. Herlig!