Yr har blitt viktig i Norge. I følge ordboka betyr ”yr” tre ting: 1) tett nedbør med ørsmå regndråper, 2) mylder, vrimmel og 3) oppspilt, stemningsberust.

Den meteorologiske definisjonen er en jevn og lett form for nedbør. Dråpestørrelsen til yrdråpene er mindre enn regndråpene, vanligvis rundt 0,5 mm i diameter eller mindre. Yr faller vanligvis fra stratiformede (lagdelte) skyer, men kan i enkelte tilfeller falle fra lave kumulusskyer. I Norge oppstår yr som regel i samband med varmfronter, og da gjerne i varmsektoren mellom en varmfront og en kaldfront.

Værvarslingstjenesten yr.no ble offisielt lansert 19. september 2007 og har blitt en folkebevegelse og en snakkis. Kort sagt en suksess. Yr.no lages i fellesskap mellom Meteorologisk institutt og NRK. Meteorologisk institutt er ansvarlige for datagrunnlaget og det faglige innholdet. NRK står for presentasjonen og leveransen av varslene til brukerne.

Og brukerne er mange. 1,6 millioner unike brukere er innom yr.no hver uke i gjennomsnitt. I juli i år var imponerende 2 360 000 unike brukere innom, og mange sjekker værvarslet flere ganger om dagen. 87 prosent av norske nettbrukere kjenner til yr.no, og 23 prosent sier at de bruker tjenesten ukentlig.

For en markedsforsker er yr.no interessant. Yr.no påvirker kjøpsatferden. Innen markedsføring er vi opptatt av å forklare og å forstå kjøpsatferden til kundene: Hvordan kjøpsbeslutninger tas, og hva som påvirker den. Yr.no påvirker hvordan vi tar beslutninger. Reiselivsbedrifter med uteprodukter som turisthytte, fornøyelsesparker og festivaler, ser at yr.no sine prognoser påvirker besøket.

Når bestemmer du deg for å dra til en fornøyelsespark, et friluftsspel eller et annet ute arrangement? Ganske nært oppunder, vil jeg tro. Og før du tar beslutningen kaster du et blikk mot himmelen for å sjekke hvordan været blir. Yr.no har blitt himmelen. De flest av oss sjekker faktisk yr.no i slike sammenhenger.

Mange reiselivsbedrifter opplever at yr.no er viktigere enn været. Det kan jo virke som et paradoks. Ei turisthytte som var fullbooket i helga, opplevde at halvparten avbestilte på tampen av uka. Yr.no meldte drittvær. At helga opprant med perfekt turvær er faktisk ganske irrelevant.

Meteorologisk institutt synes det er leit at folk ikke ser forskjell på en værprognose og en sannhet. Med varsler for 700 000 steder i Norge, er det ikke meteorologer som lager varslene. Det er en datamaskin som lager disse prognosene. Fordelen er at mange får varsler som er temmelig sikre.

Nå er ikke værets betydning for oppslutningen rundt utearrangement noe nytt. Men det at vi har fått spåmenn som yr.no gjør noe med informasjonstilfanget når vi skal ta beslutninger.

Værmeldinga har bestandig vært viktig for beslutningstaking. Når fiskeren skulle planlegge dagens oppgaver var det viktig av sikkerhetsmessige grunner å høre værmeldinga. Det kunne stå om liv.

I dag er vi så selvforsynt med værinformasjon og bruker den informasjonen i planleggingen av mer fornøyelsesorienterte aktiviteter også. Værprognoser har gått fra å være folkeopplysning til markedsinformasjon. For mange bedrifter dreier det seg om været eller ikke være.

Jeg kan heller ikke la være å imponeres over den eller de som turte å bestemme domenenavnet yr.no på nettjenestene til to av Norges mest stødige og traurige statsinstitusjoner. Når Norsk rikskringkasting og Norges meteorologiske institutt sine nettjenster blir yr.no er det tøft, modig, genialt og lurt. Et faglig og saklig sett negativt ladet ord blir valgt som nettstedsnavn!

I ettertid er det lett å både forklare og begrunne. Vi blir jo oppspilte og begeistret, det har blitt en folkevrimmel og det er en værtjeneste. Skulle gjerne vært flue på veggen i den beslutningsprosessen. Informasjonsfaglig er kanskje det den største bragden.