Gaven

Lørdag 18. august 1838 kunne man lese følgende i den norske dagsavisen Den Constitutionelle: "Corvetten Ørnen har fra sit Øvelsestogt i Middelhavet hjembragt som Gave til det Kongl. Norske Universitet fra den norsk-svenske Generalconsul i Alexandrien, Hr. Anastazy, en egyptisk Mumie i en dobbelt med Gudebilleder og Hieroglypher bemalet Kasse, samt 42 Bind arabiske, tyrkiske og persiske Bøger, trykte i Bulak ved Cairo, iblandt hvilke især ere at merke et stort arabisk-tyrkisk Lexicon i tre Bind [..] og en fuldstændig Udgave af Tusinde og Een Nat i Grundssproget."

Blant disse gaver til universitetet som kom sjøveien fra Egypt var det altså en mumie i en kiste med en ytterkiste til. Dette var Norges første mumie. Den uvanlige donasjonen kom mens universitetet holdt til i Mariboegården i Prinsens gate 20. Den treetasjes bygningen i empirestil var i sin tid Christianias høyeste bygning og huset universitetets fakulteter og gryende museumssamlinger mellom 1820 og 1852.

Ikke lenge etter ankomsten ble mumien pakket opp og undersøkt av de to professorer Jens Rathke og Christopher A. Holmboe. Vi vet ikke stort fra denne undersøkelsen, annet enn at overkroppen ble pakket opp og tekstilene lagt i uorden tilbake i kisten sammen med den døde.

På utstilling

Mumien ble så stilt ut i Zoologisk museums rom i Mariboegården. Liggende i den åpne kisten ble fristelsen for stor, og de besøkende i utstillingen forsynte seg av mumietekstilene. Etter at dette hadde pågått i flere år, og bandasjene ble mer og mer redusert, ble lokket satt på og mumien med kistene overført til samlingen av nordiske oldsaker i 1842, i påvente av opprettelsen av et etnografisk museum.

Da vi så fikk vårt Etnografiske museum i 1853, fikk mumien sin tilhørighet her. I 1857 fikk dette nye museet tildelt tre små og lavloftede rom i Midtbygningen på universitetet i Karl Johans gate. Kanskje ble den stilt ut der? Rommene var etter sigende iskalde om vinteren og glovarme om sommeren, ikke akkurat ideelle som museumslokaler.  

Sommeren 1875 ble mumien undersøkt på nytt. Etnografisk museumsbestyrer, Ludvig Kr. Daa, mente at han ikke lenger burde utsette å undersøke likets tilstand. Sammen med professor i anatomi Joachim A. Voss, egyptologen Jens Lieblein og flere studenter ble kisten åpnet. Mumien, bandasjer og balsameringsmaterialer ble undersøkt og resultatene publisert i en artikkel skrevet av Daa. Denne skal jeg komme tilbake til.

Antageligvis kom mumien på utstilling da Historisk museum åpnet på Tullinløkka i 1904, sammen med Egypt -og Antikksamlingen i andre etasje. I dag tilhører den Antikksamlingen, sammen med resten av de egyptiske gjenstandene våre. I nyere tid har mumien vært vist i utstillingen «Mumien lever» i 2002–2003 og siden den gang i en permanent utstilling i museets Egypt-sal.

Ut av monteren

Den siste dagen av februar 2016 hentet vi mumien ut av Egypt-salen, hvor den har ligget utstilt siden 2003. En kollega og jeg bar den i kisten på en båre opp til konserveringslaboratoriet i fjerde etasje. Der ligger den nå på et bord, ute av kisten, dekket av et silkepapir. Kisten og ytterkisten som hører til ble undersøkt og publisert i 2010. Denne gangen er det selve mumien med alle bandasjer og svøp som står for tur, for første gang siden 1875.

Hvorfor gjør jeg dette?

Jeg har tre mål med denne prosessen. Det ene er å sikre og stabilisere mumien og tekstilene, så ingen bestanddeler brytes ned unødig raskt. 

Det andre målet er en grundig undersøkelse av den døde kroppen og materialene som ble brukt til balsamering og bandasjering. Jeg ønsker å finne ut mye om den døde, hvem hun var (ja, det var en kvinne) og hvordan mumien ble laget. Alt dette trenger jeg hjelp til! Derfor har jeg alliert meg med odontolog, radiolog, anatom, botaniker, kjemiker, arkeolog – og to egyptologer. Her skal mumien sees med mange blikk og innfallsvinkler. Undersøkelsene gjøres grundig nå, slik at man i fremtiden ikke vil ha behov for en ny avdekking av den døde.

Det tredje målet mitt er å sørge for at mumien stilles ut med verdighet når den skal tilbake i monteren. Dette kommer jeg til å skrive mer om siden. Utstilling av menneskelige levninger er et hett tema i museumsverdenen, med internasjonale retningslinjer som overlater mye av hvordan de skal tolkes til det enkelte museum.

Mange spørsmål

En slik prosess som jeg nå er i gang med reiser mange spørsmål, først de ganske opplagte: Hvem var denne mumien og hvorfor er den her på museet? Hva vil dukke opp underveis i undersøkelsene? Hva er egentlig en mumie, hvordan ble de laget? Og hvorfor? Har vi flere mumier i Norge? 

Så kan man spørre seg videre: Hvorfor i det hele tatt konservere mumien? Hvilke etiske betraktninger kan man gjøre seg? Er det greit å stille ut døde mennesker – skal ikke en mumie egentlig være skjult? Og hvordan er det å arbeide med en død person?

Disse og andre spørsmål som dukker opp etter hvert, vil jeg forsøke å svare på. Mange spørsmål vil besvares, med noen vil jeg få hjelp til av andre fagfolk. Noen spørsmål vil kanskje føre frem til nye eller bli stående åpne for diskusjon. 

Velkommen til å følge med!