Avdekking

Da jeg forsiktig løftet av svøpet på toppen av Dismutenibes, var dette noe av hva som møtte meg. Mye brunt og gult, stort og smått, hardt og mykt, blankt og grovt. Hva ER alt dette?

Se med mine øyne

Helt til venstre ser vi haken. Hodet er ikke festet i kroppen, men det ser man ikke umiddelbart, fordi det ligger masse små tøybiter i området. Disse ble brukt til å fylle ut rundt halsen og nakken under bandasjeringen. 

Nederst i bildet ser vi venstre skulder og overarm, med en bandasje skrått surret nedover armen. De innerste bandasjene og svøpet ble dyppet i harpiks, det limte stoffet inntil kroppen. Harpiks er også antibakterielt og soppdrepende. Når vi også vet at sort var en symboltung og positivt ladet farge i oldtidens Egypt, så skjønner vi hvorfor det ofte ble brukt i store mengder på mumier.

En liten digresjon: Hvorfor var sort en heldig farge? Den minnet om hvordan Nilen la igjen et sort slam etter den årlige flommen. Dette gav næring til jorden så de fikk gode avlinger. Ingen Nil - ingen sivilisasjon, ingen flom - ingen mat. Fargen sort representerer derfor syklusen som har å gjøre med såing, spiring, vekst, høsting, død - livets syklus rett og slett. 

Brystkassen er brutt opp, og midt i bildet skinner den sorte harpiksen som brukt på de første bandasjelagene over ansiktet og overkroppen. Ovenfor dette ligger en tull med lyst, sammenkrøllet tekstil. Det er et endestykke revet av et større stoff, med en fin avslutning med tykke innvevde tråder og frynser.

Ellers, mengder av tøylapper, bandasjedeler, harpiksbiter og massevis av tørrstoff fra planterester.

Se forskning.no sin videoreportasje om Dismutenibtes her.

Et underlig objekt

Til høyre i bildet, litt over midten, ser vi en klump på størrelse med en litt stor kiwi. Den ligner ikke på noe annet, ikke tekstil, ikke harpiks, ikke plantemateriale. Da er det lurt å kunne litt om balsamering!

Et viktig poeng ved balsamering var at alle bestanddeler av kroppen skulle bevares. Indre organer ble trukket ut og lagt i krukker som fulgte i graven, eller tørket og lagt tilbake med mumien.

Hjertet var viktigst. Oldtidens egyptere mente at personlighet, intellekt, følelser og hukommelse satt i hjertet. Så hjertet skulle ligge inni kroppen, som en nøkkel til etterlivet. 

Dette var fordi etter døden, når man skulle tre inn i etterlivet, kom oppgjørets time. Hjertet skulle veies, og det skulle veies mot en fjær! Hjertet skulle være i likevekt med fjæren, hvis ikke ble det kastet til et uhyre som fortærte det. Det ble ingen smak av evigheten for den som døde med et tungt hjerte.

Et scan 

I mars var Dismutenibtes og jeg på Rikshospitalet (Oslo universitetssykehus, OUS). Hun skulle røntgenfotograferes og CT-scannes. Scan og bilder er tolket av anatomen professor emeritus Per Holck, radiolog og overlege Kristian Fosså og professor i odontologi Bjørn Øgaard, og de har fått frem mye informasjon om Dismutenibtes.

Aftenposten var med og lagde videoreportasje. Den kan du se her.

For en drøy uke siden var jeg tilbake på OUS, sammen med museets IT-konsulent Arul Narendran. Vi hadde en avtale med radiograf Knut Bjørklund ved CT-avdelingen. Han lager 3D-fremstillinger basert på CT-scannene, et veldig nyttig verktøy!

Denne gangen tok vi en nærmere titt på det udefinerte objektet, og min mistanke ble på det nærmeste bekreftet. Så inntil det motsattte er bevist - vi er ikke ferdig med tolkningen ennå - vil jeg omtale dette objektet som hjertet til Dismutenibtes.

På CD-fremstilingen til høyre er hjertet fargelagt med rødt. Som vi så på det øverste fotografiet, lå det helt på toppen av fyllstoff og tekstiler. Dette er ikke en naturlig posisjon. Det er utvilsomt at undersøkelsene på 1800-tallet forstyrret innholdet i buken, ting ble flyttet omkring. Det er i dag ikke mulig å vite hjertet plassering da de åpnet henne opp. Men antageligvis hadde hun hjertet på rett sted!