Av Kristine Bakke Westergaard, botaniker og PhD-student.

Botanikere har to hovedårstider: inne- og uteårstiden. For sånne som meg som jobber i Arktis og i fjellet betyr dette en kort, hektisk sommer ute i det fri, og en lang vinter innendørs mens jeg venter på en ny sommer. Noe fornuftig må jeg jo ta meg til innendørs, som å analysere alt jeg har samlet inn i løpet av sommeren. Men det er ikke til å unngå at dagdrømming om lysere og frodigere sommertider og feltarbeid blir mer og mer påtrengende jo lenger ut av mørketida vi kommer.

Heldigvis går det an å maskere en del av denne dagdrømmingen som matnyttig arbeid. I mitt doktorgradsarbeid jobber jeg med planter som finnes i Alaska, Canada, Grønland og nordlige Europa. Disse områdene er ikke nødvendigvis lett tilgjengelige, og det kreves ofte tung logistikk for å kunne utføre feltarbeid her. Tung logistikk betyr tung finansiering, og det er ikke noe dagligdags for oss botanikere. Heldigvis jobber jeg på et NFR-prosjekt som har ganske god finansiering, men det finnes så mange spennende steder jeg gjerne skulle ha gjort feltarbeid…

I tillegg til masse feltarbeid i Arktis, har jeg har vært i herbarier i min jakt på plantemateriale som jeg kan studere og analysere. Her finnes det utrolig mye innsamlet materiale som vitner om enorme feltinnsatser i tidligere tider.

Et belegg av bekkesildre fra Kapp Nansen på Franz Josef Land, samlet inn i 1930 av ’Norwegian Arctic Expedition in the ”Bratvaag”’.

Et annet belegg av bekkesildre fra Nordvest-Grønland samlet inn i 1921 av ’Jubilæums Expeditionen Nord om Grønland 1920-1923’.

Planter ble også samlet inn av de svært kjente polarekspedisjonene ’5th Thule expedition 1921-1924’ ledet av Knud Rasmussen, forskerekspedisjonen med ”Fram” ledet av Otto Sverdrup i 1898-1902 til arktisk Canada, og av kokken Lindstrøm (ja, opphavet til Biff à la Lindstrøm) under Roald Amundsens vellykkede gjennomseiling av Nordvestpassasjen med ”Gjøa” i 1903-1906.

Det er svært mye historisk sus over disse herbariebeleggene, og det er ikke rart at man blir kastet ut i dagdrømming om hvordan det må ha vært da plantene ble samlet inn. De som har samlet inn disse plantene, og forsiktig tatt vare på dem for ettertiden, de levde i 3-4-5 år om bord i ei lita skute eller bak et hundespann. Deres ferder var i ukjente og ugjestmilde farvann, og deres framtid må vel kunne sies å ha vært ganske usikker.

I dag hører det til sjeldenhetene at man trenger å sette av tre år på kalenderen sin fordi man må overvintre i et område for å kunne botanisere der om sommeren. I dag chartrer man en TwinOtter fra Island for å komme seg inn i den enorme nasjonalparken i Nordøst-Grønland, og man leier en kraftig 4-hjulstrekker for å forsere Island. Slikt feltarbeid blir dessverre alt for ofte begrenset av en stram økonomi, men muligheten er der i hvert fall.

Langs vestkysten av Grønland går jo til og med Hurtigruta nå! Man kan hoppe i land og se litt på Knud Rasmussens gamle misjons- og handelsstasjon i Thule, ta litt bilder, og så gå om bord i Hurtigruta hvor middagen blir servert.

Alt feltarbeid i Arktis er slitsomt, det vet alle som har gjort det. Det er tidvis kaldt, rått, fuktig, dårlig vær, mye is, isbjørn, moskus, mygg, tungt utstyr og lange avstander. Men det er også stille, fine sommerdager med temperaturer opp mot 10 grader, nydelig landskap, nydelige detaljer i landskapet, spennende møter med både dyr og lokalbefolkning, og en enorm følelse av frihet.

Med et pling fra Outlook om at jeg har fått ny e-mail, ble jeg revet ut av dagdrømmen min og tilbake til dataanalysene. Men jeg har et lite smil om munnen når jeg studerer plantene fra Ellesmere Island, Franz Josef Land og resten av Arktis. Jeg vet det finnes masse planter der ute, og jeg kommer til å reise ut for å finne dem – bare det blir sommer først!