Av Anne Helene S. Tandberg, PhD-stipendiat i zoologi.

28 mars er earth hour  - en dag der mange rundt om i hele verden skal vise sitt engasjement for å senke CO2 utslippene ved å bruke litt mindre strøm. Alle som deltar vil skru av lysene i timen mellom 2030 og 2130. På verdensbasis forventes 1 milliard mennesker å skru av lyset i denne ene timen.

Også i Norge har dette blitt en populær måte å vise bevissthet på. I år skal for eksempel Operaen skru av alle sine lys i en time (men ikke scenelysene på den pågående forestillingen), sammen med 122 andre bedrifter, 74 kommuner og 45 organisasjoner. Universitet mitt er intet unntak - vi er med, og alle har fått epost om å skru av lyset.

Jeg hadde egentlig tenkt å fortsette med doktorgradsjobbingen min på lørdag kveld - dette består for tiden det meste i å undersøke små munndeler fra tanglopper i mikroskop, for så å kunne lage en god beskrivelse av hvordan de ser ut. Hvis jeg gjør denne jobben bra, skal dette hjelpe andre forskere seinere å kunne identifisere hvilke tangloppearter de ser på under sine mikroskop og luper.

Dette er forskningsaktivitet vi har lang tradisjon med her i Norge - allerede i 1880 og -90 årene satt G. O. Sars ved Zoologisk museum i Oslo og gjorde slike beskrivelser. Dette resulterte i et 9-binds verk «An Account of the Crustacea of Norway» - fremdeles i dag et standardverk for alle som vil jobbe med identifisering av krepsdyr. I Tromsø hadde de på den tiden også nettopp fått et eget museum, og den første vitenskapelig ansatte der var zoolog - J. Sparre-Schneider.

Sparre-Schneider var også interessert i krepsdyr, og han og Sars skrev brev med hverandre om forskningen de begge holdt på med. Her i Tromsø har vi de brevene Sars skrev, det første brevet er datert Christiania 25de April (18)77, og er et ganske formelt svar på en forespørsel om litteratur.

Brevene strekker seg med ujevne bidrag over de neste 20 årene, med det siste datert 8.9.(18)97. Der kan vi se en mye mer vennskapelig tone, det er tydelig at 20 år med brevskriving utvikler et vennskap. I løpet av årene med kommunikasjon diskuterer de allikevel for det meste fag, de sender prøver til hverandre, og støtter hverandres forskning og karrierer.

En av de tingene de av og til diskuterer i løpet av denne korrespondansen er arbeidsteknikker. De brukte i prinsipp samme metoden vi bruker i dag - observajon av materiale under mikroskop, og tegning av hvordan dette ser ut.

Måten dette ble gjort og gjøres på, er at vi har plassert en tegnetube - et rør med to speil stilt slik at man med det ene øyet observerer bordet ved siden av mikroskopet, og med det andre øyet ser en på preparatet som ligger i mikrsoskopet. Slik kan man tegne det man ser i mikroskopet uten å måtte flytte blikket mellom to steder - en ser begge stedene samtidig.

Dette er et nitidig arbeid, og hva en ser er veldig avhengig av hvordan lys en lar skinne gjennom og på det man ser på. Moderne mikroskop har alle mulige fancy lyskilder og filtre, og med dette kan vi se ting som ikke var så lett for Sars og Sparre-Schneider å observere. De hadde nemlig ingen lampe festet til selve mikroskopet, men et speil under det de ville se på, og dette speilet reflekserte og fokuserte lyset opp gjennom preparatet.

Noe av det som Sars er mest berømt for, er de fantastiske tegningene han laget av hver eneste art han beskrev - disse er fremdeles hovedgrunnen til at hovedverket hans er så mye brukt. Han utviklet nye metoder for slik tegning, til og med Darwin ville lære av forskeren fra Oslo om hvordan han klarte å lage slike fine illustrasjoner.

Det er her jeg kom til å tenke på earth hour. Sars skriver nemlig i brevet fra 11 Decmbr (18)81 til Sparre-Schneider at «Angaaende Deres Mikroskopering ved Lampelys, saa vil jeg anbefale Dem nogen Forsiktighed hermed, baade for Deres Øines Skyld og af Hensyn til de paa denne Maade udförte Undersögelser. Mine Øine angribes temmelig heraf, og jeg har gjort den Erfaring, at man i enkelte Tilfælde kan være udsat for optiske Bedrag.»

Så - kanskje jeg ikke skal fikle så mye med belysnings-innstillingene på mikroskopet mitt på lørdag. Kanskje jeg skal gå ned i kjelleren, hente opp et av de gamle mikroskopene, og så teste ut Sars sin metode. Som biolog vil jeg jo gjerne bidra med mine små og store muligheter til å ta vare på miljøet. Om jeg i tillegg kunne få til like gode illustrasjoner som Sars, ville kanskje den neste artikkelen også være i boks?