Av Jesper Hansen, Post doktor i paleontologi.

Vi har alle en ide om hva en art er. Tror du imidlertid at det finnes en klar, udiskutabel vitenskapelig definisjon på begrepet art, da kan du godt tro om igjen! De fleste har hørt om det biologiske artsbegrep som definerer en art som en gruppe av organismer, som er i stand til å få formeringsdyktig avkom med hverandre.

Da jeg startet min utdannelse til geolog med spesialisering innen faggrenen paleontologi (læren om fortidens liv), var jeg blitt klar over, at dette absolutt ikke var den eneste vitenskaplige definisjon på en art. De første årene av studietiden førte ikke til større klarhet, men snarere til forvirring på et høyere plan.

Det finnes mer enn 25 ulike artsbegreper, hvilket i seg selv avspeiler de store problemer vitenskapen har med artsbegrepet. Det vanligst kjente artsbegrep er det ovenfor nevnte biologiske artsbegrep. Det er en fin definisjon, men den har betydelige problemer. Det er veldig ofte praktisk umulig å teste om individer innen det vi definerer som en art reelt også oppfyller kravet.

Ja, prøv bare og forestill deg, hvordan man skal teste om arter innen fossiler nå også er en art etter den definisjon, eller hva med alle de livsformer som har ukjønnet formering? De fleste artene vi kjenner i dag har faktisk aldri blitt testet. Vi går kun ut ifra at artene innen dyreriket oppfyller kravet, mens andre definisjoner brukes for plantene. Tro meg, det kan virke ekstremt frustrerende og uoverskuelig for en nybegynner innen taksonomiens (klassifikasjon av livsformer) forunderlige verden å skulle ta stilling til artsbegrepene, og ikke uvanlig er ens veileder ikke så veldig behjelpelig på det punktet.

Jeg fikk bare vite, at det ved opprettelse av en art basert på fossilt materiale bør være minst to tydelige forskjeller fra tidligere beskrevne arter. Når man jobber med fossiler er det faktisk en veldig praktisk fremgangsmåte ettersom vi likevel ikke har en levende sjanse for å skille mellom arter med helt likt utseende, men det er ikke et egentlig artsbegrep.

I de årene jeg har jobbet ved Tromsø Museum Universitetsmuseet har jeg erfart, at diskusjonen om, når noe kan defineres som en ny art synes å være svært vanlig blant nybegynnere innen taksonomien. Ja, til de oppmerksomme, som husker at taksonomer også er en truet art, så har vi akkurat nå en livskraftig populasjon bestående av PhD-stipendiater og postdoker her ved Tromsø Museum Universitetsmuseet.

En liten trøst til alle de som først skal til å ta stilling til artsproblematikken er, at når man har vært igjennom hele prosessen med å opprette nye arter flere ganger, da oppnår man vanligvis en eller annen form for avklaring. Selv har jeg til dags dato navngitt 18 nye arter og to slekter og bruker generelt lite tid på teorien bak. Etter som jeg definerer arter på basis av form, bruker jeg en praktisk utgave av det morfologiske (formbaserte) artsbegrepet.

Å sette navn på en ny art er en veldig tradisjonsbundet og omstendelig prosess med mange regler som må følges. Det er enda store forskjell på reglene innen eksempelvis dyre-, sopp- og planteriket. Men det er en helt annen historie. Jeg kan anbefale nybegynnere å lese boken ”Describing Species” skrevet av Judith E. Winston (1999), da den gir en innføring i noen av alle grunnreglene ved artsbeskrivelse.

I disse årene vinner nye testmetoder som de molekylære metodene voldsomt frem ved taksonomiske studier innen biologi. Det begynner å bli et utbredt krav blant biologer at molekylær taksonomi skal inngå som en del av de taksonomiske studier. Selv paleontologer drager nytte av dette ettersom man får en bedre kontroll på arter og dermed også variasjonsbredden av form innen den enkelte art.

Flere biologer drømmer om en fremtid, hvor tradisjonell taksonomi helt blir erstattet av molekylær taksonomi. For en paleontolog som meg høres en slik drøm ut som et mareritt, da noe slik vil bety et fullstendig brudd mellom biologi og paleontologi, men som støtte til den tradisjonelle taksonomi hilser jeg metodene velkommen.

Noen sitter kanskje tilbake med det store spørsmålet: ”Hvorfor er det ikke et artsbegrep, som gjelder for alle organismer?” Det er faktisk foreslått slike begreper om enn ingen av dem riktig har slått igjennom. Kevin de Queiroz (2007) argumenterte således for å basere det ultimative artsbegrep på fellestrekkene i alle dagens begreper. Ifølge hans definisjon, er en art en storgruppe av slektsrelaterte livsformer sett over tid, hvorfra nye arter kan splitte ut.

Man kan således bruke tre-analogien (se bilde), hvor hver gren representerer en art. Forgreninger på treet representerer da utsplitningen av nye arter fra opprinnelsesarter. En slik oppsplitning til nye arter skjer gradvis over lengre tid. Ofte starter det med fysisk isolasjon av en populasjon innen opprinnelsesarten. Populasjonen vil kanskje endre adferd, dernest utseende og til sist er etterkommerne ute av stand til å få formeringsdyktigt avkom med andre populasjoner. Når på forgreningen du har fått en ny art er da et spørsmål om, hvilken avgrensning du setter på arten.

Når ingen av de brede artsbegrepene er blitt allment akseptert er det sannsynligvis fordi mange synes de er for åpne og fordi fler av dem fortsatt ikke inkluderer alle kjente typer arter. Man kan da spørre seg: trenger vi i det hele tatt et altomfattende begrep? Er det ikke viktigere å få satt klare praktiske avgrensninger på definisjonen av arter innen hver av de ulike grupper av livsformer?

Referanse:

Judith E. Winston (1999). Describing Species. Columbia University Press, New York.

Kevin de Queiroz (2007). Species concepts and species delimitation. Systematic Biology 56 (6), 879-886.