Mariann Mathisen, historiker og stipendiat

Hvordan er det å jobbe som historiker - er arkiver morsomme? Flere timer med gjennomgang av arkivmateriale kan resultere i overraskende og til tider morsomme historier. I denne kilden dukker lusa opp som veiviser.

Historieforskning kan være betydelig morsommere enn kanskje utenforstående skulle tro. Etter to dager med intensiv lesning på Statsarkivet i Tromsø, sitter jeg med både spennende og morsomme kilder. Jeg har gjennomgått et privatarkiv til Jørgen Sivertsen, forfatter av Hammerfest historie fra 1973. Hammerfest var byen hvor regulær ishavsfangst startet i 1819 og etter hvert begynte avisene å rapportere ulike hendelser og fangstinformasjon. Et arkiv er som man kanskje tenker – litt støvete – både i konkret og overført betydning. Mellom papirhaugene dukker det til stadighet opp interessante ting. En umiddelbart iøynefallende historie er en avskrift av Finnmarksposten nr.18, torsdag 1.november 1866.

Sluppen Viktoria
Overfarten fra Svalbard kunne være utfordrende og dramatisk, særlig når man var kommet så sent på høsten som oktober. Skipper Johannes Persen og mannskap startet derfra 7.oktober med kurs for Norge. Været ble svært dårlig og sjøen beskrives som “overhendig svær” og en brekksjø slo over båten bakfra. Tilbake lå et fartøy uten kompass, rekkestøtter og et ubeskyttet dekk med havet frådende innover. Tre mann var skylt over bord og borte og mannskapet i lugaren måtte vasse for å komme opp på dekk. På kort tid dreide vinden og sjøen endret seg, så plutselig manglet de fullstendig referanser på himmelretningene. Her var gode råd dyre. Men rådløse var de ikke.

“Man erindret imidlertid aa ha hört at naar man setter en lus paa et stykke hvitt papir, skal lusen alltid være tilböielig til aa krype mot nord. Efter skipsraad blev det besluttet aa raadföre sig med et saadant ekstremporert kompas. Heldigvis fantes en forskremt lus som hadde reddet sig i lugaren; denne blev satt paa et stykke papir og lusen kröp i en like retning. Papiret blev dreiet, lusen gikk baut og kröp i samme retning som för. Et annet og tredje forsök blev gjort med aa dreie papiret, men lusen gikk hver gang overstag eller kovendte og kröp i sin gamle retning. Dette blev da efter omstendighetene antatt for rettvisende nord og efter dette kompas blev kursen satt og styrt paa Norge, idet man loggede farten ved hjelp av pulsslagene.”

I teksten blir lusas retningsendringer beskrevet med seilbegreper som overstag som betyr å vende båten mot vinden, kovendte, en kuvending, som betyr å vende båten med vinden. Det hører til historien at de etter hvert kom inn til norskekysten ved Fuglöen, antakelig Nord-Fugløya i Troms, og gikk langs landet til Hammerfest og ankom der 18. oktober.

Spørsmål og fortolkning
Teksten omhandler et alvorlig tema, men inntil videre skal teksten få være litt morsom. Det må selvsagt undersøkes om avskriften er riktig, at den faktisk var publisert i Finnmarksposten og lignende kildekritiske spørsmål. Noe annet er innholdet i teksten. Etter litt ettertanke kan vi lure på om skribenten er litt ironisk på mannskapets vegne. Han avslutter med: “Det bemerkes at skipper Persen ingen annen kunnskap har til navigasjonen enn den han under sine reiser til Spitsbergen har praktisert sig til”. Nå var det jo ikke navigasjonskunnskapen som var problemet, men at alle navigasjonsinstrumentene var borte.

Tekster kan analyseres på så mange måter og hvilke spørsmål vi stiller blir sentralt. Umiddelbart undrer jeg meg på om dette er en underholdende fortelling om et dyktig mannskap som klarte seg ut av en svært vanskelig situasjon ved hjelp av praktisk kunnskap. Kanskje helst uten lus? Gode skrøner var god underholdning - også dengang. Eller er teksten ironisk og handler om at oversjøisk navigasjonskunnskap var ulikt fordelt – og kanskje skribenten selv var en som var dyktig på dette? Eller – kanskje bør jeg stille spørsmålet til dem som kan noe om lus - hvordan er det – kan lusa finne nord?

Litteratur/kilder
Nielsen, Jens Petter (2004) ‘Ishavet er vår åker’ i Drivenes, Einar-Arne og Jølle, Harald Dag (red) Norsk Polarhistorie bind III, side 47-109, Gyldendal Norsk Forlag AS, Aurskog.
Sivertsen, Jørgen (1973): Hammerfest 1789-1914, Hammerfest kommune
Sivertsen, Jørgen, Privatarkiv nr. 44, Statsarkivet i Tromsø, boks 19