Av Mariann Mathisen, historiker og PhD-student

Sarte fløytetoner møtte skolelever fra Tromsø da de kom på Polarmuseet på skolesekk-prosjektet ”Nordøstpassasjen – fortsatt rock’n roll?” Feilkobling kanskje?

Neida, men elevene ble nok overrasket. Den første halvtimen var det absolutt ingen støy fra de 14 ulike gruppene fra 8-10 klasse som møtte professor Paul Wåhlberg og hans fløyte fra Willem Barentzs tid.

Musikk fra tidlig renessanse var nok ikke øverst på lista hos de unge håpefulle, men sammen med historien om Barentzs tvungne overvintring på Novaja Zemlja 1596-97 var dette tydeligvis fascinerende. Omgitt som de var av selskinn, utstoppede moskus, isbjørner og ulike gjenstander fra ishavsfangstens historie hadde de entret en ny verden. Det var nemlig en ishavsskipper fra Tromsø som fant restene av Willem Barentzs leir i 1871. Elling Carlsen hadde startet opp fangst i Østisen et par år før og oppdaget leiren ved en tilfeldighet.

Nordøstpassasjen spilte hovedrollen i prosjektet, vi ville knytte sammen de mange hundre års engasjement i et høyaktuelt område. Med utgangspunkt i tre ”kjendiser”, 1500-tallets Barentzs, 1800-tallets Carlsen og dagens Jonas Gahr Støre, skulle vi bli mer kjent med nordområdene.

På 1500-tallet var interessen sterk for å finne en alternativ sjøvei til Kina. Nordøstpassasjen kunne bli en ny handelsrute fri fra den spanske og portugisiske dominansen langs kysten av Afrika. Både engelskmenn og nederlendere forsøkte iherdig å finne den, men det var Willem Barentsz tredje ekspedisjon som kom lengst. De ble riktignok tvunget til å overvintre på den nordøstlige delen av Novaja Zemlja, noe som nok ville vært vel mye rock`n roll for noen og enhver av oss. Barentzs selv døde, men resten av mannskapet berget. Med små åpne båter kom de seg fra Novaja Zemlja og over mot Kolakysten året etter hvor de fikk hjelp av russiske fiskere.

I 1598 kom det en bok om overvintringa av Gerrit de Veer med flotte illustrasjoner, blant annet av hytta som Elling Carlsen fant. I den lå mange gjenstander, deriblant en fløyte, en salmebok og en trommestikke. Fløyten er faktisk den eneste bevarte fra denne tidsperioden i Nederland. Elevene fikk en smakebit av det som 3.februar blir fremført av Lux Borea på Nordlysfestivalen i Tromsø. Konserten bygger på historien og funnene fra Willem Barentzs leir.

Møtet med rundt 470 elever fra ungdomsskolene i Tromsø gav oss en pekepinn om at vårt kulturelle og historiske blikk er rettet mot Europa. Ikke helt ukjent i flere norske museumsutstillinger hvor det sørlige blikket har styrt hvilke historier som blir presentert. Nord og øst har i stor grad vært utkanter. Skoleelevene lot seg overraske over hvor stort Russland var, selv om de visste det var verdens største land.

Det var også uvant å se kartet fra den nordlige halvkule. Navn på Danmark, Norge, Finland, England og resten av Europa gikk greitt, men langt vanskeligere ble det når blikket ble rettet mot øst. Vi ble litt overrasket, men det bekrefter at det østlige fokuset ikke har vært tilstrekkelig på tross av snart 20 år i et nytt politisk klima. Min egen oppvekst preget av kald krig bidro ikke akkurat med omfattende kunnskap. Den flere hundre år gamle pomorhandelen og de nære øst-vest relasjonene var ikke så viktig på 1970-tallets skole.

Den norske ishavsfangsten kom i gang dels som inspirasjon og læring fra russernes overvintringsfangst på Svalbard. Engasjementet i Østisen kom da russerne stort sett hadde mistet interesse og engasjement for næringa. Tromsøskipperne gjennomseilte Karahavet på kryss og tvers, noe som ifølge vitenskapsmannen Albert E. Nordenskiold bidro til å endre teoriene europeiske vitenskapsmenn hadde. Det ble også Sveriges polarforsker Adolf E. Nordenskiöld som ble den første til å gjennomseile Nordøstpassasjen. Hans nære samarbeid med ishavsskipperne i nord var viktig kunnskap og erfaring da han la ut med forskningsskipet Vega i 1878.

Gjennomseilingen ble foretatt nesten 300 år etter Willem Barentsz og uten at man var så veldig kjent med at mye av Sibirkysten var kartlagt i løpet av 1700-tallet av russiske ekspedisjoner. Aktiviteten i området økte betraktelig og Tromsøs ishavsskippere ble engasjert som isloser på den ene ekspedisjonen etter den andre.

Nå raste polarfeberen for alvor i verden og Fridtjof Nansen entret scenen ganske sent med skituren over Grønland i 1888. I Nansen-Amundsen året kan det være viktig å huske på. I Tromsø ble det virkelig rock’n roll da Nansen og skuta Fram vendte tilbake etter flere år i polbassenget. Da de ankom Tromsø i august 1896 ble det holdt en stor fest hvor Elling Carlsen fikk være en av hedersgjestene. Mange taler ble holdt og under en av talene rettet Nansen sin skål til ishavsskipperne i Nord-Norge. Om ikke før, så ble ihvertfall da Tromsøs rolle som porten til Arktis grundig manifistert.

Det var spennende å undervise nordnorsk ungdom. Det viste oss at både lærere og elever, såvel som vi selv, trenger mer kunnskap om nord. Flere lurte på hvor nordområdene var. Heldigvis kommer det stadig ny informasjon og kunnskap om temaet. Søndag 23.01 åpnet Støre Nansen-Amundsenåret i Tromsø, dagen etter åpnet han den internasjonale konferansen Arctic Frontiers. Samtidig feirer Russland sin første vitenskapsmann Lomonosovs 300 års jubileum, også markert med egen utstilling i Tromsø.

Et viktig tema på Arctic Frontier er den antatt økende kommersielle trafikken som er igang mellom øst og vest. Admiral og oseanograf for den amerikanske marinen, Dave Titley, anslo likevel i sitt foredrag at den kommersielle traffikken først ville ta seg opp for fullt når Nordøstpassasjen er isfri i 2-3 måneder sammenhengende. Det vil ifølge deres beregninger skje i 2030.

To foredrag før ble likevel Islands utenriks- og handelsminister spurt om det var noe i at Kina og Singapore ønsket å utvikle Island til nordområdenes Singapor? Hans kokette svar var at de følte seg som ungjenta som ble budt på sin første dans, litt usikre på hvordan de skulle oppføre seg. Både Russland og Kina ser ut til å tenke at trafikkmulighetene vil øke betydelig før 2030 og det store engasjementet fra representanter fra de arktiske statene og flere europeiske forsknings- og næringsaktører vitner om litt redsel for kødannelse om ikke altfor lenge.

I årene fremover vil vi få flere svar på hva de nye isforholdene i Nordøstpassasjen vil bety for skipsfart, handel, havneutvikling og industri, spesielt i de nærliggende landene. Her vil i alle fall Russland bli en svært viktig aktør. Teknologiutvikling og infrastruktur står sentralt med bygging av flytende atomkraftverk, oljeplattformer med isklasse og annen type teknologi som er tilpasset dette ekstreme området.

Som den russiske nettavisen Barentsobserver skrev 2.9.2010:”The future history of the Arctic is now!” Med andre ord - Nordøstpassasjen rocker fortsatt!