Av Anne Helene S. Tandberg, PhD-stipendiat i zoologi.

Ofte når folk spør hva jeg holder på med på doktorgraden min svarer jeg en av to ting:

1) at jeg prøver å forstå mangfoldet innen en gruppe arktiske tanglopper
2) at jeg prøver å finne ut hvordan evolusjonen av disse arktiske tangloppene kan ha skjedd.

Hvis jeg kommer med svar 1) møter jeg ofte tomme blikk og litt «jaja, det er jo flott at noen har lyst til å være nerder, men hva er det godt for for oss i verden»-blikket, og jeg legger ut i en lang og kronglete forklaring om hvor viktig det er å forstå og kartlegge biologisk mangfold - også for samfunnet i dag. Det kan godt bli en blog av det også en gang. Jeg vil nemlig skrive litt om hvorfor jeg ofte kommer med svar 2) - om evolusjonen.

Evolusjon - som vitenskapelig formulert idé - er 150 år i år, og den forskeren som er kreditert med å komme med idéen - Charles Darwin - ville blitt 200 år i år om han hadde levd. Det er altså en passe ny idé, og enkelte steder i verden (USA, for eksempel) er den fremdeles kontroversiell/omdiskutert i noen miljøer. Innenfor naturvitenskapen er det stor enighet om at dette er den eneste gode (vitenskapelige) modellen vi har på hvordan vi har endt opp nå med det mangfoldet av arter vi har nå, og til å sette inn i et tankesystem hva som kan ha vært før og hvilken endring som har skjedd og skjer.

Et av grunnprinsippene for evolusjon er at endring innen arter (vi holder oss for enkelhets skyld til «arter» som begrep i dag) skjer på gunnlag av tilfeldige (genetiske) variasjoner (som av en eller flere faktorer selekteres for i neste generasjon (oftest fordi de foreldrene som har denne variasjonen rett og slett får flere avkom). Den gradvise endringen slike favoriserte varisajoner forårsaker skjer vanligvis over lang tid - «synlig» evolusjon er sjelden noe som skjer over en generasjon.

Men hva har dette med mine arktiske tanglopper å gjøre?

Av de rundt regnet 10 000 artene tanglopper vi kjenner til i dag, jobber jeg med 50 arter, som alle hører til det vi kaller samme slekt - en slekt som har fått navnet Metopa av forskere som så på tanglopper på samme tid som Darwin tenkte på sine teorier. Det at vi setter dem i samme slekt er det samme som at vi sier at vi tror at disse 50 artene alle har utviklet seg fra den samme urMetopa. Dette er det jeg skal teste.

Hvordan kan jeg kartlegge noe som har skjedd tidligere i tangloppenes historie? Jeg ser på hvordan utseendet på en hel masse detaljer på tangloppene ser ut. For Metopa ser jeg spesielt på munndelene: jeg kartlegger ørsmå forskjeller i fasong og behåring (ja, de har hår på «tennene» - mer «pels» enn jeg liker å ha på mine tenner). Ut fra dette lager jeg en kartlegging på hvilke endringer som har skjedd fra de alle hadde samme fasong og behåring, og fram til i dag.

Darwin sies å ha sett på nebbet til en masse finker fra Galapagos for at han skulle få ideen om artenes opprinnelse og evolusjon. Alt som vi ser av utseendemessige forskjeller er kodet i genene. Så når vi ser på utseendet av enkeltdeler av organismer ser vi på resultatet av genenes koding - og altså resultatet av evolusjon.

Slik kan jeg trekke en nesten direkte linje fra en av biologiens store gamle helter og til min forskning. Det er ikke lite bare det…