Av Cathrine Paus, leder for forskningskommunikasjon ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet

Er det på tide med mer oppmerksomhet på kvensk språk og kultur?

Ja. Svaret er ja. Saunatradisjonen er kanskje den mest kjente kvenske arven vi har, men kvenene har hatt langt større påvirkning på oss i Nord-Norge enn badstuovnen og bjørkeriset. Kvenenes historie, språk og kultur er for lite kjent i Norge, og vi ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet har heller ikke vært flinke nok. Denne høsten prøver vi å bøte på våre synder med en egen «kvenhøst» i anledning at Finland feirer sitt 100-årsjubileum som selvstendig stat.

Sammen med Norskfinsk forening i Tromsø og Norske Kveners forbund har vi satt opp en utstilling som nettopp har navnet «Yhessä - Yhdessä - Sammen». Vi har utviklet et eget undervisningsopplegg knyttet til utstillingen som passer til elever fra 5.-7. klasse, og setter av en våre vin & viten-kvelder til å presentere et nytt treårig forskningsprosjekt fra UiT Norges arktiske universitet om dagens kvenkultur.

Nå er ikke akkurat kvenene bortskjemte verken med omfattende forskning eller utstillinger, så om bidraget er lite så er det en begynnelse.

«Når språket snart er borte.
Og saunaen brent ned»
 

Nora Ollila (22) fra Tromsø snakker kvensk daglig. Sammen med vår egen museumspedagog skal hun ta imot skoleelever nå i november, og gi dem et innblikk i kvenkulturen. Nora er en av flere unge kvener som står iherdig på for at det kvenske ikke skal dø ut. Her ser du Nora i kvendrakten. «Kvener ut av skapet» er blitt det nye slagordet for unge kvener, og her kan du se den fengende musikkvideoen hun og forente kvenske artister har laget om det å være en kven:    

Ja, hva er en kven?

Kvener er etterkommere etter finskspråklige innvandrere som kom til Nord-Norge fra området rundt Bottenviken i Finland og Sverige. Kvenene er beskrevet i Ottars beretninger fra 800-tallet, men den første store bølgen kom på 1700-tallet på grunn av uår, krig og befolkningsvekst. Senere kom det arbeidsinnvandrere til kopperverkene i Alta og Kåfjord på 1830-tallet.

I dag har kvenene status som nasjonal minoritet i Norge sammen med romanifolk/tater, rom, jøder og skogfinner. I 2005 ble kvensk anerkjent som minoritetsspråk i Norge. Kvensk er et gammelt østersjøfinsk språk som er nært beslektet med meänkieli i Sverige og med nordfinske dialekter. Kvensk er et av Europas mest truede språk.

«Fra det landet som vi dro fra – i ei anna tid.
Til det landet som vi kom til – går det band å holde i»

Dette fantastiske bildet av brødrene Harila fra Kariel i Vadsø kommune er tatt av den finske folkelivsforskeren Samuli Paulaharju, som reiste rundt i Nord-Norge i 1920- og 1930-årene. Aurora og Arnt Harila fikk 10 sønner på 14 år, den rekorden står for alt jeg vet i dag. Det var finsk som var hjemmespråket hos familien Harila, og dette bildet er tatt 1926 da antallet brødre var sju.

Det finnes ingen offisiell statistikk over hvor mange som regner seg som kvener i dag, men nærmere 18 000 voksne personer i Finnmark (cirka ¼ av befolkningen) oppga i en helseundersøkelse i 1987-88 at de hadde kvensk eller finsk bakgrunn.  Forskere mener et forsiktig anslag er at det er minst 50 000 kvener i Norge i dag

Da kvenene kom til Nord-Norge brakte de med seg mye nytt, spesielt innen landbruket. Tjæremiler, Varangerhus, kaffeost og ikke minst saunaen er en del av vår kvenske arv. Men når Nora snakker med elevene, så er det ikke de gamle tingene som får mest oppmerksomhet. I fortellingen til neste generasjon er det dagens kvenkultur vi snakker om. Hva er det? Hva vil det si være ung kven i dag? Kan noen være både kvensk, samisk og norsk på samme tid?

For å si det med Nora Ollila og forente kvenske artister:

«Du kan være en kven og si det til alle.
De vil reise seg igjen»…