Den forelska bryllupsfotografen

 (Foto: Trond Waage)
(Foto: Trond Waage)

Mohaman jobber for en privat TV-kanal her i Kamerun. Men inntektene til sitt daglige brød får han fra filmoppdrag i forbindelse med bryllup og dåp hos rikfolk her i byen. Jeg er ofte innom kontoret hans for å få hjelp til å komprimere videofiler og annet teknisk arbeid. Mediefolk er alltid interessante samtalepartnere for en som gjør feltarbeid. 

Mohaman ber meg sitte ved PC-en. Han viser meg bilder. Først av kjæresten. Ei flott ung dame. Han har masse bilder og små filmklipp av 20-årsfesten han nylig arrangerte for henne. Han ser så forelsket ut på bildene. 

Mohaman er fra Ngaoundéré, provinshovedstaden i Adamaoua i Nord-Kamerun. Lyceé (videregående utdanning) tok han i Den sentralafrikanske republikk (SAR). Han hadde en onkel i Bokoranga, som drev med diamanter. I Bokoranga kunne han både gå på skole og tjene noen penger. Det var planen. Mohaman er glødende opptatt av bilder. Det var i Bokoranga han startet som bryllupsfotograf. Så begynte han med handel. Som fotograf og kameramann hadde han troverdighet som TV- og video selger.

Han hentet TV-er, DVD-spillere og andre elektriske artikler i Nigeria og fraktet dem de to dagsreisene fra Maidougeri til Bokoranga. Businessen gikk så bra at han sluttet på skolen før fullført videregående utdanning. Etter ei tid begynte han også med diamanter. Men de stadige politiske urolighetene i SAR fikk han til å komme tilbake til hjembyen i Kamerun. 

Han viser meg filmklipp fra en rekke bryllup. Han er en mester i å få fram den gode stemningen. De romantiske øyeblikkene. Foreldres stolthet. Han lager også flotte portretter av byens notable framfor de store grasiøse stråtakbyggene til sultanen her i byen. De siste oppdragene hans har vært å filme pilgrimsfarere som kommer hjem fra Mekka. Den ferske Hadja tas imot av folkemasser foran huset sitt. Hun tar imot gjester som gis kaker og brus, mens vi hører hun forteller om opplevelsene med det knuffende i folkehavet i Mekka. 

Mohaman forteller at hadde et godt rykte som kameraman i  Den sentralafrikanske republikk. Mange flyktninger som har kommet til Ngaoundéré fra SAR hit de siste to årene har hørt om han. De sender han bilder og de kommer innom for å vise han opptakene sine. 

Han finner frem flere DVD-er og eksterne harddisker. Han åpner noen filer. Vi begynner å se på. Hauger med macheter. Hjemmelagde geværer. Soldater med og uten amuletter. Det er den visuelle forskjellen på partene.

Skamferte menneskekropper. Parterte menneskekropper. Nedbrente landsbyer med forkullede livløse kropper. En mann med avkappet fot i ei handvogn som trekkes av en motorsykkel. Det blør ikke lenger i avrivningen. I en nedbrent landsby er folk hugget til døde. Etter flere minutter famlende kameraføring med forferdelige syn, trekkes et pledd bort og to små forskrekkede barn kryper fram. Et filmklipp viser et bål med menneskelik. En ung mann med matchete kapper av en underarm fra en av likene på bålet og tar med seg kroppsdelen. Folkemengden rundt roper taktfast rundt han «Chein Méchant» (Ondskapsfulle Hund). Han tar den forkullede armen opp mot …

Jeg orker ikke mer. Ser vekk. Mohaman har tårer i øynene. Han klikker ned visningsvinduet til mediespilleren. Tilbake er skjermbildet av den forelska Mohaman og kjæresten.  

Powered by Labrador CMS