Så godt som alle familier kjøper egg til påsken. Og kyllinger er å finne som påskedekorasjon overalt. Dette fokuset på egg og kyllinger (eller små høner) får oss til å tenke: hva kom først, høna eller egget?

NTB intervjuet nylig noen forskere – blant dem meg – om dette. De andre svarte at egget kom først, men jeg svarte at høna kom først. Urfugler, og mange andre dyr før dem igjen, la egg før det fantes høner: slik sett var egget naturligvis det som kom først i den evolusjonære historien.

Hvorfor fremhever jeg da høna? Jeg tenker på syklusen egg-høne-egg etc. i lys av Darwin. I Om artenes opprinnelse (publisert 1859) viste Charles Darwin at livet på jorda har gjennomgått (og gjennomgår) en evolusjon. Darwin var ikke den første til å foreslå noe slikt, men han begrunnet det langt mer grundig enn noen før ham hadde gjort. Det som imidlertid var banebrytende med Darwin, var at han som den første kunne forklare evolusjonen – gjennom sin teori om det naturlige utvalg. Med denne teorien kunne man for første gang forstå artenes tilpasninger til miljøet som et resultat av en gradvis utvikling, der evolusjonens tapere og vinnere var et resultat at det naturlige utvalg.

Hovedtrekkene i Darwins teori er:

1) Individer (som for eksempel høner) produserer i det store og hele flere avkom enn hva som er nødvendig for å erstatte seg selv ved sin død;

2) Individer gir opphav til avkom som likner mer på seg selv enn tilfeldige andre individer i bestanden (eller populasjonen) – individer har arvbare egenskaper;

3) Individer innen en samling av individer (en bestand eller populasjon) varierer i de arvbare egenskaper.

I en verden med begrensede ressurser vil ikke alle individtyper bli likt representert i kommende generasjoner: Hvilke former som blir mest representert i kommende generasjoner, er avhengig av miljøet. Det var denne prosessen Darwin kalte det naturlige utvalg.

I dette perspektivet er det høna som – for at dets arveegenskaper skal bli representert i kommende generasjoner – må etterlate seg så mange avkom som mulig. Avkom som overlever og selv reproduserer så godt som mulig. I dette lyset blir egget bare hønas mekanisme for å produsere en ny høne (eller hane). Høna legger egg som (om det befruktes) har i seg kimen til en ny høne, og i det lyset er det høna som står i fokus – og som kommer først. Setter vi egget i fokus, blir egget enheten som må få så mange etterkommere som mulig, for at dets arveegenskaper skal bli representert i kommende generasjoner. Høna blir bare eggets mekanisme for å produsere nye egg. Det forekommer meg i dette lys at det er naturlig å sette høna i fokus – eller med andre ord si at høna kom først: Egget er til for høna, ikke omvendt.

Nok om det. Men hva kom først av ”Darwin, høna og marsipanegget”? Ett mulig, utviklingshistorisk svar er at hønen var tidlig ute, Darwin ble født i 1809, og marsipanegget kom sist; marsipan er riktignok en gammel oppfinnelse, men Nidar – for å starte her hjemme – innførte ikke sin påskemarsipan før i 1915. Jeg heier likevel på marsipanegget. 

PS: Ifølge jødisk tradisjon, skal man faste de 40 dagene før påskeaften, hvilket betyr at man bl.a. ikke skal spise egg. Påskemorgen kan man spise egg og all annen mat man ikke har kunnet spise de forgående 40 dagene. Her i Etiopia, hvor jeg for tiden er (på fjellet (riktignok ikke påskefjellet)), kan man, om man vil, starte å spise (påske-)egg kl. 04:00 om morgenen. Nyt påskeegget og en fortsatt god påske.