Internett har på mange måter forandret våre liv.

La meg gi et eksempel fra min egen hverdag – slik den har fortont seg opp gjennom de siste 40 år: I det forrige århundre gikk jeg på biblioteket hver mandag ettermiddag for å se hvilke journaler som hadde kommet siste uke – og hvilke interessante artikler som var kommet. I samme slengen så jeg på nye bøker som var kommet.

Etter at vi fikk elektroniske utgaver av tidsskriftene forandret livet seg: vi kunne sjekke opp hva som var kommet hver eneste dag – og uansett hvor vi skulle være – bare det var internetttilgang. Nå kan vi sjekke opp litteraturen mer eller mindre kontinuerlig – det være seg i forbindelse med forskningsarbeid og artikkelskrivning, eller i forbindelse med fagfellevurdering av artikler innsendt til tidsskrift for vurdering med hensyn på publisering – eller annen form for vurderingsarbeid.

På denne måten er min arbeidsdag blitt kraftig effektivisert gjennom de muligheter Internett gir oss. Det elektroniske biblioteket har gjort min forskerhverdag langt mer effektiv. Tidsskriftartikler (i alle fall de nyere, og etter hvert alle) er nå bare et par tastetrykk unna – så lenge jeg har en computer og er på et sted der man har rimelig god internettforbindelse. Alle artikler i de prestisjetunge tidsskriftene som Nature og Science går helt tilbake til starten av disse tidsskriftene i hhv 1869 og 1880!

Men noe gikk tapt – i alle fall i begynnelsen av det elektroniske biblioteket. For når de elektroniske utgavene av tidsskriftene kom, mistet vi kontakten med boka – både de gamle og de nye bøkene – i alle fall gjorde jeg det. Jeg hadde fått bedre tilgang til tidsskriftene –men jeg mistet kontakt med bøkene i biblioteket.

Vi kunne riktignok søke i ulike databaser for å finne ut hvor man hadde gitte boktitler. Men jeg måtte fremdeles gå på biblioteket for å hente boka. Greit nok det – men boka lå ikke bare noen tastetrykk unna slik tidsskriftartiklene gjorde.

Men nå kommer den elektroniske boka for fullt, noe som representerer et enorm framskritt mht. å revitalisere boka i forskningsprosessen. De fleste vil nok forbinde den elektroniske boka med de man kan kjøpe og laste ned til lesebrett som Kindle (fra Amazon) og iPad. Det faktum at boka foreligger som en elektronisk utgave også gjør det mulig å gjøre den tilgjengelig gjennom Internett, hvilket nå kommer for fullt. Og dermed blir hele biblioteket med både tidsskrifter og bøker med hele deres innhold bare et par tastetrykk unna.

Selve forskningsprosessen er dermed blitt effektivisert. Gitt at vi har fått dataene på plass, har vi nå alt vi trenger kun et tastetrykk eller to unna – på skjermen – uansett hvor vi er i verden – bare det er internetttilgang og vi har en computer.

Gjennom det elektroniske biblioteket blir det meget lett å finne fram, gjennom elektronisk søk, til de steder i tidsskriftartikkelen eller i boka vi skal referere til i vårt eget arbeid. Dette er både godt og ondt: vi kan – jeg sier kan – miste helheten i boka og artikkelen; men vi kan også lett finne fram til det stedet i boka eller artikkelen der forfatteren utdyper et gitt punkt vi er opptatt av – og det er fremmende for forskningsprosessen: alt i alt kan vi nå langt lettere enn tidligere bygge på hverandres forskning og kunnskap på en svært detaljert og effektiv måte. Vi kan til og med finne fram til den fotnoten der forfatteren gir detaljer om nettopp det vi er interessert i å knytte an til i våre egen forskning.

Det elektroniske biblioteket har også store fordeler rent undervisningsmessig. Det blir med det elektroniske biblioteket langt lettere å be studentene å gå til kildene – det være seg en elektronisk bok eller tidsskrift. Nå trenger ikke studentene vente til biblioteket er åpent – de kan finne fram til det de er bedt om uansett tid og sted.

Det elektroniske biblioteket representerer den foreløpig siste etappen i den vedvarende revolusjon innen kommunikasjon og formidling vi har opplevd i løpet av de siste få tiåra, en utvikling jeg er glad jeg har opplevd:

1. Jeg husker at jeg var den aller første ved Universitet i Oslo som brukte faks – den eneste vi hadde på universitetet stod på universitetsdirektørens kontor.

2. Jeg har opplevd å redigere et av de første tidsskriftene som gjorde alt redaksjonelt arbeid via Internett (eller ”bitnet” som det da het).

3. Og nå det elektroniske biblioteket.

Vår hverdag som forskere og formidlere er blitt langt lettere.