Empati hos mennesker og andre dyr

Empati hos mennesker og andre dyr: tema for årets Kristine Bonnevie lecture in evolutionary biology ved Universitetet i Oslo

Empati, evnen til å forstå en annens sinnstilstand eller følelser, er temaet for årets Kristine Bonnevie lecture on evolutionary biology. Nærmere bestemt: empati hos primater. Kristine Bonnevie-forelesningen arrangeres hvert år under årsfesten til Universitetet i Oslo. I år faller denne på torsdag 2. september. Årets foreleser er Frans de Waal, professor ved universitetet Emory i Atlanta i USA, og hans forelesningstittel er ”Prosocial Primates: Empathy in Animals and Humans”.

Som vanlig er det en ”oppvarmingsforelesning” før selve Kristine Bonnevie-forelesningen – årets ”oppvarmingsforelesning” gis av Christel Fricke, professor ved Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN) ved Universitetet i Oslo – et Senter for framragende forskning (SFF) (slik også CEES er). Frickes forelesningstittel er ”From a Philosophical Point of View: Empathy, Sympathy and the Challenge of Equality”. Disse to forelesningene burde samlet sett interessere et bredt spekter av folk – både fra universitetet og utenfor universitetet. Ikke minst er det mitt håp at studentene finner veien til disse to forelesningene; nytt av året er for øvrig at vi trekker inn studentene: de får overta foreleserne etter arrangementet, og inviterer både dem og publikum til lunsj.

Årets Kristine Bonnevie-foreleser, professor Frans de Waal, er en amerikansk atferdbiolog, opprinnelig fra Nederland, kjent for sine arbeider på – og bøker om – sosial intelligens hos primater. I 2007 rangerte Times ham som en av de 100 mest innflytelsesrike personer i dag. Han er en av de aller fremste på feltet i verden og er kjent som en meget god foreleser, noe jeg selv kan bekrefte.

I foredrag, artikler og bøker sammenlikner de Waal mennesker og andre sosiale primater. I sin nyeste bok, “The Age of Empathy“ skriver han f.eks. på side 45:
“If biology is to inform government and society, the least we should do is get the full picture, drop the cardboard version that is Social Darwinism, and look at what evolution has actually put into place. What kind of animals are we? The traits produced by natural selection are rich and varied and include social tendencies far more conducive to optimism than generally assumed. In fact, I’d argue that biology constitutes our greatest hope. One can only shudder at the thought that the humaneness of our societies would depend on the whims of politics, culture, or religion. Ideologies come and go, but human nature is here to stay.”

Frans de Waal (Foto: UiO)
Frans de Waal (Foto: UiO)

Han er en person som har noe å si til både naturvitere (ikke bare biologer) og andre. Jeg minner om Hjernevask-serien som gikk på NRK tidligere i år.

Empati og sympati hos primater – sosial og prososial. Litt om ord og utrykk: Empati er, som sagt, evnen til å forstå andres motiver for handling samt deres verdier og holdninger, deriblant evnen til å se om noen er glad eller trist. Empati er med andre ord evnen til å kunne sette seg inn i en annen persons situasjon, å forstå en annen persons tanker, handling osv. på grunnlag av personens bakgrunn og gitte situasjon. Empati sier ingenting om hvordan denne forståelsen tolkes. Sympati er nært koblet til empati, men er ikke det samme. Det uttrykker først og fremt det å føle med en annen persons situasjon. Sympati antyder med andre ord omtanke for en annen persons vanskelige situasjon. Begrepet sosial er knyttet til det som har med samfunnsforhold å gjøre, og prososial atferd er en betegnelse på sosial atferd som er positiv, konstruktiv og hjelpende. Prososial atferd betyr altså det motsatte av det som beskrives med det mer brukte begrepet antisosial atferd. Mye av de Waals forskning berører direkte prososial og sosial adferd.

Frans de Waal legger til grunn for sitt arbeid, på tilsvarende måte som Charles Darwin gjorde (The expression of the emotions in man and animals, 1872), at det er et kontinuum fra dyrs sosiale atferd og instinkter til menneskenes sosiale atferd og moral. I sin Kristine Bonnevie-forelesning vil de Waal vise, ved eksempler fra sin meget omfattende forskning, hvordan empati forekommer helt naturlig (og må antas å være et resultat av evolusjon ved det naturlige utvalg) hos flere dyr, inkludert hos oss mennesker. På dette grunnlag hevder han at det å studere våre andre primatslektninger gir oss bedre forståelse for hvordan vi kan få til et mest mulig godt samfunn.

(Foto: Wikipedia)
(Foto: Wikipedia)

Frans de Waal har først og fremst studert dyr som sjimpanser og bonobo. Andre fagområder fokuserer først og fremst på mennesket, deres kultur og samfunn. Christel Fricke kommer fra et slikt fagfelt, filosofi, som tradisjonelt har fokusert på mennesket. Hun vil i sin introduksjonsforelesning ta for seg hvordan vi – når vi skal utforme samfunnet vårt – på den ene siden må ta hensyn til det atferdsbiologene har oppdaget om både oss selv og andre arter, mens vi på den andre siden må unngå å gå i den fellen å tro at alt som kommer fra naturen er godt (”The naturalistic fallacy”). Hvor rettlinjet er egentlig veien fra en disposisjon for prososial atferd, til erkjennelsen av alle menneskers likeverd og den følelsen av forpliktelse vi føler overfor hverandre?

Kristine Bonnevie (1872-1948) ble som landetes første kvinne utnevnt av Kongen i Statsråd til professor. Dette var i 1912 – ett år før kvinner fikk allmenn stemmerett i vårt land. Hun gjorde grunnleggende arbeider inn genetikk, der hun bl.a. viste at våre fingeravtrykk har en genetisk basis. Ser vi tilbake på hennes arbeider, vil vi oppdage at hun hadde et meget moderne syn på hva et gen er – hun lå langt foran sin samtid.

I tillegg til å være en glimrende forsker, vår hun en meget dyktig formidler av vitenskap. Selv ble jeg klar over Kristine Bonnevie i gymnastiden midt på 1960-tallet: vi leste det meste vi kom over – ikke minst av eldre generell litteratur, det være seg Kristine Bonnevie eller Georg Brandes – og lærte mye, ofte mye mer enn vi lærte fra våre pensumbøker.

For oss på CEES var det derfor naturlig å etablere en forelesningsserie for nettopp å hedre Kristine Bonnevie som den framragende forsker og formidler hun var. Jeg er selv stolt over å ha min arbeidsplass i det huset som bærer hennes navn – Kristine Bonnevies hus; og jeg er stolt over å kunne introdusere Kristine Bonnevie-forelesningene som et ledd i markeringen av Universitetet i Oslos årsfest. Sammenfallet er meget passende: Kristine Bonnevie var jo Norges første kvinnelige professor ved nettopp dette universitetet (det daværende Kongelige Frederiks Universitet).

"Kristine Bonnevie i arbeid."
"Kristine Bonnevie i arbeid."

Årsfesten ved Universitet i Oslo. Universitetene er den institusjon der svært mye av den langsiktige frie og grunnleggende forskningen finner sted. Det er også den institusjon der unge mennesker får den høyeste utdannelse og opplæring innen forskning. Dagen for årsfesten bør både studenter og ansatte ta seg tid til refleksjon rundt denne institusjonen – mange av de mer seremonielle arrangementene gir nettopp grunnlag for slik refleksjon. I tillegg gir årsfesten en glimrende mulighet for å informere hverandre – og omverden – om hva vi jobber med. Programmet for årsfesten finnes på universitetets nettsider.

Den årlige Kristine Bonnevie-forelesningen i evolusjonsbiologi er en forelesning i Kristine Bonnevies ånd – grunnleggende forskning av interesse for et bredt publikum formidlers av våre fremste forskere. Årets forelesning er intet unntak. Jeg håper derfor å se mange av dere på årets Kristine Bonnevie-forelesning i Sophus Lies auditorium på Blindern torsdag 2. september kl. 10:15.

Alle er hjertelig velkomne til årets Kristine Bonnevie-forelesning.

Litteratur

Om du vil lese litt i forkant av de to forelesningene, vil jeg anbefale Frans de Waals artikkel i Scientific American Mind, 2008, side 28-35 i desember-nummeret. En mer teknisk innføring er videre å finne i hans artikkel (sammen med Malini Suchak) i Philosophical Tranmsactions of The Royal Society of London (vol 365, sidene 2711-2711). I tillegg er selvfølgelig hans bøker å anbefale, ikke minst “The Age of Empathy“. God bakgrunnslesning opp mot Christel Frickes innledende foredrag kan du finne i Philip Kitcher (2006), ”Biology and Ethics” (side 163-185 i David Kopp (red), ”The Oxford Handbook of Ethical Theory”, Oxford University Press). Om kort tid kan du også lese ”Adam Smith and the Most Sacred Rules of Justice” av Christel Fricke (2010) (vil bli publisert i: Christel Fricke, Raino Malnes, Karl Ove Moene, Ragnvald Kalleberg (red), ”Adam Smith and the Conditions of a Moral Society”, The Adam Smith Review 2010.