Det er lett å være etterpåklok, slik mange har vært i etterkant av massakren 22.07.11.

Vi ble lammet av en bombe – en bombe som gikk av i Regjeringskvartalet. Men Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Miljøverndepartementet samt Slottet ble ikke rammet; dette observerte selvfølgelig også Politiet – og gjorde hva som kunne gjøres for å sikre det som ennå kunne sikres.

Så ble det skyting – forferdelig skyting – på Utøya, noe som selvfølgelig skapte ytterligere forvirring og usikkerhet. Ingen hadde på dette tidspunktet forutsetning for å forstå hva som var i ferd med å skje – heller ikke Politiet: for selv med meget tett overvåkning vil det være vanskelig å ”se inn i hodet” på folk og finne ut hva de tenker å gjøre de neste få timer. Jeg er sikker på at myndighetene etter hvert kommer tilbake til hva som evt kunne vært gjort bedre fra deres side.

La oss nå gi oss tid til å sørge – og ta vare på hverandre. La oss stå sammen, verne om et godt flerkulturelt samfunn og oppleve verdien i å ha hverandre, uansett hudfarge og kulturell bakgrunn. Det vil bidra til å skape en bedre verden der ekstremistiske holdninger ikke så lett får grobunn: samlet er vi sterke!

(Dette ble opprinnelig publisert i en litt annen form i Dagens Næringsliv 27.07.11: dessverre ble en tidligere og mer uferdig versjon trykket og ikke den som var ment å trykkes – derfor re-publiserer jeg denne her. NC)