Dette sier Charles Darwin i innledningen til On the Origin of Species, boken som ble publisert i 1859 og som forandret hvordan vi ser på naturen rundt oss og vårt forhold til den. Grunnlaget for denne boka ble lagt under Darwins jordomseiling på begynnelsen av 18-hundretallet – og ettertiden har vist at Darwins observasjoner og tolkninger i det store og hele har vært korrekte. Darwins evolusjonsteori kastet lys over mysteriet med hvor de forskjellige artene på jorda kom fra.

Opp gjennom tidene har det vært mye diskusjon rundt hva en art er og hvordan nye arter oppstår. Som så ofte ellers var Darwin klar og forutseende – han sier bl.a. i Artenes opprinnelse: ”No one definition has as yet satisfied all naturalists; yet every naturalist knows vaguely what he means when he speaks of a species.” En av kjempene innen evolusjonsbiologien i det forrige århundre, Ernst Mayr, definerte arter på denne måten: ”species are groups of actually or potentially interbreeding natural populations, which are reproductively isolated from other such groups”. Men ikke alle har vært enige i den definisjonen. Studiet av artsdannelse er i dag et meget aktivt forskningsfelt: forskningen rundt artsdannelse (hva og hvordan) kjennetegnes – som alle levende forskningsfelt – av en rekke spennende og interessante diskusjoner, og ikke minst av flere ubesvarte spørsmål.

Hvor raskt kan nye arter dannes? Evolusjon er som oftest en forholdsvis sakte prosess, slik at hvordan nye arter blir til ofte ikke kan observeres direkte. Men i noen tilfeller kan nye arter oppstå nærmest momentant ved at hybrider er levedyktige og reproduktivt isolerte fra sine foreldrearter. Er hybrid artsdannelse en viktig drivkraft bak dannelsen av ny biodiversitet også blant dyr, og ikke kun blant planter slik man lenge har trodd?

Finnes det spesielle ”artsdannelsesgener” som oftere enn andre gener spiller en rolle når reproduktive barrierer mellom populasjoner utvikles? I organismer med kjønnskromosomer (som blant annet pattedyr og fugler) ser det ut til at gener plassert på disse spesielle kromosomene er under større seleksjonspress enn andre gener når artsbarrierer dannes, men hva da med arter som mangler kjønnskromosomer?

Er det spesielle morfologiske eller adferdsmessige trekk som lett endrer seg og som dermed typisk danner utgangspunktet for reproduktive barrierer og dermed dannelsen av nye arter? Er den store variasjonen i fjærdrakt og (mildt sagt) utrolige parringsdanser hos paradisfuglene på Papua Ny-Guinea et hint om hvordan artsdannelsen i denne gruppen av fugler skjedde, eller er dette trekk som utviklet seg etter at artene hadde oppstått?

Hvert år feirer vi vitenskapen med Darwin Day på den virkedagen som ligger nærmest Darwins fødselsdag; i år faller dette på fredag 11. februar (Darwins fødselsdag er på lørdagen). Temaet for årets Darwin Day er nettopp artsdannelse.

Vi glemmer ofte å tenke på hvilke implikasjoner evolusjonsteorien egentlig har for begrepet ‘art’. På årets Darwin Day berøres dette temaet av foredragsholderen James Mallet fra University College London. For å sitere ham: “We have again been seduced by the idea that species are ‘real’.” Genetiske data fra naturlige populasjoner understreker nettopp kontinuiteten mellom arter – og mellom arter og ‘underarter’. Vårt menneskelige ønske om å sortere dyrene vi ser etter ‘arter’, gjør egentlig vårt forsøk på å forstå naturen vanskeligere enn det trenger å være.

Darwin lærte mye ved å studere fugler på bl.a. Galapagos; dagens forskere har et langt større materiale å hente kunnskap fra. En annen av årets foredragsholdere, Walter Salzburger fra universitetet i Basel i Sveits, henter materiale fra afrikanske innsjøer: han kaller disse ”Darwin’s Dreamponds” på grunn av alt det bestandene med ciklider (en familie piggfinnefisk) kan lære oss om artsdannelse. Ved å studere dem, kan man belyse grunnleggende spørsmål som bl.a. hvorfor noen artsgrupper nærmest eksploderer og blir til et stort antall forskjellige arter, mens andre viser lite endring selv etter millioner av år.

Eric Alm fra MIT i USA jobber med artsdannelse hos bakterier. Ny teknologi, som gir muligheten for raskt å kartlegge hele arveanlegget til individuelle bakterier, har avdekket nye sider ved hvordan mutasjoner sprer seg i populasjoner – og på den måten får populasjonene til å utvikle seg i forskjellige retninger. Kanskje har bakterier og arter med kjønnet formering mer til felles i så henseende enn man tidligere har trodd?

Den fjerde foredragsholderen er Elisabeth Vrba fra Yale-universitetet i USA – et velkjent navn for dem som jobber innen feltet. Hun presenterer artsproblematikken i et lengre tidsperspektiv, og tar for seg paleontologi og makroevolusjon.

Disse foredragene under årets Darwin Day vil være rettet mot et allment publikum, og vil være av interesse for biologer så vel som ikke-biologer. Alle er hjertelig velkomne til å møte opp og bli med på denne feiringen av vitenskapen og menneskeheten! Du finner mer informasjon om programmet på nettsiden for arrangementet.