For to år siden møttes de 5 nordiske statsministrene på Riksgränsen i Sverige. De ble enige om å etablere et nordisk samarbeid for å bidra til å løse de globale klimautfordringene. Resultatet ble den største felles nordiske forsknings- og innovasjonssatsning noen sinne og ble hetende Toppforskningsinitiativet (TFI). Det har et budsjett på 400 mill. DKK over de neste 5 årene.

Forskningen under TFI organiseres i forskningssentre – såkalte Nordiske sentre for fremragende forskning. Nylig fikk jeg og mine forskerkollegaer på CEES lederrollen for et slikt senter; The Nordic Centre for Research on Marine Ecosystems and Resources under Climate Change (NorMER). Arbeidet innen NorMER faller inn under et TFI-underprogram som skal se på hvilke effekter klimaendringene vil ha og hvordan vi kan tilpasse oss disse endringene. NorMER vil fokusere på torsk – studert fra en rekke vinklinger, både økologisk, evolusjonsbiologisk og økonomisk. To andre tilsvarende NCoE-er starter samtidig som vårt – ett med fokus på tundraen (TUNDRA ) og ett med fokus på hvordan samfunnet skal tilpasse seg de klimaendringene som vil komme (NORD-STAR).

I NorMER deltar totalt 45 etablerte forskere fra 10 institusjoner fra alle de nordiske landene, og de skal bidra til å utdanne 15 PhD-kandidater og 5 postdoktorer. Dette vil produsere en rekke nye vitenskapelige resultater som integrerer biologi, økonomi, industrielle aspekter og forvaltning. I det hele vil vi gjennom dette nordiske programmet utdanne en ny generasjon av marine biologer og forvaltere.

Totalt har vi fått 30,5 millioner NOK fra Nordforsk samt 32 millioner friske kroner fra de deltakende institusjonene, alt fordelt over de 5 år arbeidet skal pågå. Dette blir en marin kraftsatsning. Satsningen vil være viktig for det nordiske marine forskningsmiljøet, men den vil også være viktig i en videre sammenheng, nemlig som et vindu og springbrett ut mot resten av verden.

Ideen bak Toppforskningsinitiativet (TFI) er at den beste forskningen i Norden skal støttes – uten altfor mange andre føringer: excellence in science står i fokus. Dette er på mange måter et nordisk svar på Det europeiske forskningsrådets (ERC) satsning på toppforskning – uten andre føringer enn at det skal være fremragende forskning. Denne type samarbeid er viktig ikke minst fordi hvert av de nordiske landene er små, på tilsvarende måte som de fleste europeiske land er små – som forskningsnasjoner. Ved å slå oss sammen kan vi på en meget effektig måte delta i konkurransen om de beste forskerne – får vi tak i disse kan vi sammen gjøre langt mer spenstig forskning enn hva hver av oss kan gjøre alene. USA er et foregangsland i så måte. Det er deres evne til å trekke til seg dyktige forskere fra hele verden som har ført til at de har lykkes så godt innen forskning.

Til tross for at norsk – og nordisk – marinbiologisk forskning allerede står sterkt internasjonalt, vil dette nordiske samarbeidet styrke oss. Vi vil i langt større grad enn tidligere bli attraktive som samarbeidspartnere – fordi vi vil, med rette, oppfattes som en stor, sammenvevd forskningsenhet. Vi har allerede sett effekten av dette. For det første erfarte vi at det var lett å få med oss ikke-nordiske samarbeidspartnere i dette prosjektet. For det andre har det vært meget stor interesse for vår første utlysning av NorMER PhD- og postdoktorstillinger. Antall søkere – til dels meget gode – har langt oversteget hva som er typisk. Vi er tydeligvis både synlige og interessante for unge mennesker som skal utdanne seg innen de fagområder som NorMER dekker.

Det er i dette mer overordnete perspektivet denne type nordisk forskersamarbeid er viktig. Det er derfor prisverdig at Nordens politikere har samlet seg om denne kraftsatsningen.

Jeg vil ”rapportere” fra dette arbeidet i framtidige bloggposter – og andre medier. Første store samling for forskerne i NorMER vil finne sted 11.-12. oktober.