Pest er forårsaket av en bakterie – Yersinia pestis – som for første gang ble beskrevet av forskeren Alexandre Yersin i 1894 under en større pestepidemi i Hong Kong. Pesten er en sykdom som først og fremst lever i naturen – spesielt i gnagerbestander – men som fra tid til annen infiserer mennesker. Som oftest skjer det ved at de blir bitt av en loppe som selv er blitt infisert etter å ha sugd blod av en pestinfisert småganger eller et annet pattedyr (deriblant kjæledyr). Blant mennesker forekommer først og fremst byllepest og lungepest – bakterien som forårsaker dette, er den samme som forårsaket Svartedauden.

Når mennesker blir smittet, samler bakterien seg som oftest i lymfekjertlene og forårsaker dannelse av svulne områder eller byller. Etter hvert kommer bakterien ut i blodet og forårsaker blodforgiftning koplet med stivhet og store smerter i lymfekjertlene. Mange små blødninger skaper mørke flekker i huden, noe som gav opphav til navnet Svartedauden.

Om ikke byllepest blir behandlet med antibiotika, inntreffer døden normalt etter tre til fem dager. Pestbakterien er motstandsdyktig mot penicillin, men kan behandles med ulike andre antibiotika som f.eks. streptomycin, kloramfenikol eller tetracykliner. Om man kommer raskt til slik behandling vil dødeligheten reduseres betraktelig, og bare 1-5 % av de smittede dør.

Lungepest forekommer når pestbakterien kommer til lungene – enten via en videre utvikling av byllepesten eller ved at man smittes via dråper fra andre smittede mennesker. Lungepest er langt farligere enn byllepest, både fordi pestbakterien lettere kan smittes over til andre mennesker, og fordi symptomene (blodig slim og væske hostes opp) er langt mer uklare inntil det er for seint. Om man ikke kommer til behandling i løpet av et par dager, dør man så godt som sikkert. Lungepest kan imidlertid behandles med samme type antibiotika som brukes mot byllepesten – det er jo samme bakterie man skal ta knekken på.

Det er en allmenn oppfatning blant forskere at pestbakterien har utviklet seg i Sentral-Asia, der den finnes den dag i dag. Opp gjennom tidene har det vært flere mer eller mindre omfattende pestepidemier. De tre største er en som fant sted i vår verdensdel på 500 tallet, Svartedauden på 1300 tallet (den herjet for øvrig store deler av Europa i lang tid fra da) og en som spredde seg over hele verden fra Hong Kong på slutten av det 19nde århundret. Disse store epidemier har alle på én eller annen måte spredd seg fra bakteriens arnested i Sentral-Asia, til dels langs Silkeveien og til dels ved båter som har gått ut fra kinesiske og andre asiatiske havnebyer. Nyere forskning, blant annet utført på det forskningssenteret jeg selv leder, viser for øvrig at bakterien som har spredd seg til resten av verden langs Silkeveien er en annen type (om enn samme art) enn den som har spredd seg sjøveien: ikke bare er genetikken forskjellig, men også økologien er forskjellig for bakterien som kommer fra de nordlige deler av Kina og Sentral-Asia og for bakterien i det sørlige Asia.

Dette er epidemier vi kan lese om i historiebøkene. Hva mange ikke er klar over er at pestbakterien lever i beste velgående den dag i dag – og i enkelte områder herjer den, om enn ikke som i Svartedaudens dager. I dag finnes pestbakterien på alle kontinenter, men det er først og fremst i Afrika at pesten utgjør et større helseproblem. I Afrika smittes årlig over 2000 mennesker av pest, hvorav en tidel dør – de fleste på Madagaskar og i Øst-Afrika. Pest forekommer også relativt hyppig i den vestlige delen av USA samt i Asia. For ikke lenge siden var det et pestutbrudd i Kina.

Jeg har selv hatt gleden av å jobbe med pestens økologi og evolusjon, først og fremst opp mot Kasakhstan, men også Kina og USA. Det hele startet med et meget stimulerende samarbeid med kasakhstanske forskere for å analysere store datamengder samlet inn og organisert av Sovjetunionen. For hele Kasakhstan (men også andre deler av det tidligere Sovjetunionen) finnes det detaljerte data på forekomst i gnagere (som er hovedverten for pestbakterien), lopper (som er de som sprer bakterien fra ett gnagerindivid til et annet – eller i noen tilfelle til andre pattedyr, deriblant mennesker), samt pestforekomst blant mennesker. Disse data har lært oss en hel del om pestens dynamikk – og hvordan hele pestsystemet påvirkes av ytre faktorer som f.eks. klima. De forventede klimaendringene vil kunne føre til mer pest i Kasakhstan og andre sentralasiatiske land. I en globalisert verden med stor reiseaktivitet, er dette viktig å være klar over: å bli smittet av pestbakterien er som beskrevet ovenfor ingen spøk. Farlig nok kan det være å bli smittet av pestbakterien i Kasakhstan, men der kjenner helsevesenet godt til denne faren; langt farligere er det å bli smittet og ikke oppdage det før man er hjemme, der helsevesenet ikke nødvendigvis tenker på pest i første omgang – det kan jo tenkes at man bare er litt ekstra sliten etter en lang og strabasiøs reise!

Det arbeid jeg har gjort sammen med kasakhstanske forskere har også ledet meg til arbeid på pestsystemet i USA, dit bakterien kom mer eller mindre direkte fra Hong Kong på begynnelsen av det 20nde århundret. Igjen har vi funnet at klima spiller en viktig rolle, men på en annen måte enn i Sentral-Asia. I USA er det liten grunn til å regne med at klimaendringene vi nå opplever vil føre til mer pest – formodentlig blir det mindre. Dette har å gjøre med at det her er et helt annet økologisk system som reagerer annerledes på klimaendringene enn i Sentral-Asia.

Mitt arbeid på pesten har også ledet meg inn i et nært samarbeid med kinesiske forskere – både økologer og genetikere – et arbeid som for øvrig viser en nær kopling mellom de økologiske mønstre og de genetiske mønstre: både økologien og genetikken er forskjellig for pestbakterien i de nordlige og de sørlige delene av Kina.
Samarbeidet med kinesiske økologer har vært knyttet opp mot analyse av data på forekomst av pesten fra 1644 fram til 1964, der vi har nøyaktig angivelse av tid og sted av byer over hele Kina som hadde forekomst av pesten. Dette er en forskningsmessig gullgruve! I disse dager sender vi inn vårt første vitenskapelige arbeid på analyse av disse dataene for publisering – framover vil det sikkert kommer mange andre vitenskapelige arbeider. Ikke minst vil dette arbeidet opp mot Kina kunne bli meget interessant gjennom koplingen av økologi og genetikk/evolusjon. Gjennom å kople økologi og evolusjon vil vi blant annet kunne besvare hvorfor det nettopp var i Sentral Asia at pestbakterien oppstod (slik vi tror den gjorde).

Dette er både spennende og viktig forskning. Det er spennende fordi arbeidet involverer mange fagområder, men også fordi det er stor sikkerhet rundt arbeid med selve pestbakterien. Mitt arbeid i Kasakhstan har således ledet meg bort i mange interessante relasjoner og diskusjoner – det være seg med helseministeren og ambassaden eller sentrale personer i EU-systemet. Og når jeg forteller om pesten og vår forskning på denne, lytter folk – det være seg den generelt interessert tilhører, forskerkollegaer, ministere eller folk fra CIA i USA. Pesten har alle hørt om, men de fleste tror at den hører historien til – og blir lydhøre når de får høre at dette er en sykdom som er fullt aktiv den dag i dag. De skjønner at dette er en gammel sykdom vi ikke kan glemme, og dermed blir det lettere å kommunisere verdien av grunnleggende og langsiktig forskning.

Kunnskap om pestsystemet er viktig i seg selv – og det kan også lære oss mye om hvordan klimaendringer vil kunne påvirke slike epidemiske system. Dette er også kunnskap som er viktig for anleggsarbeidere som jobber i områder der det kan finnes pestinfiserte gnagere. Norske oljeinteresser arbeider i områder med mye pestforekomst – og da vil kunnskap om denne bakteriens økologi være av stor helsemessig verdi. Dessverre er det ikke desto mindre vanskelig å finne finansiering for denne type forskning: det er ikke noe forskningsprogram for denne type forskning som krysser mange faglige barrierer: økologi, evolusjon, klimaforskning samt kunnskap om historiske nedtegninger. Man kan alltids søke om støtte over de frie forskningsprogrammene – men der er det mange om beinet og meget vanskelig å få støtte om prosjektforslaget er aldri så godt. Likevel: Dette er så viktig og spennende forskning at vi sikkert vil lykkes i å finne finansiering.