Mediene elsker dyrehistorier. Oppfordringen går ofte ut til leseren: send inn din beste dyrehistorie, send bilder, send kos, send kjærlighet. Magasiner og ukeblader har egne spalter der leserne kan spørre ekspertene om råd eller fortelle kjærlighetshistorier.

Også i forskning.no bringer vi historier om dyr. Dyrehistorier – det vil si forskning om og på dyr – er alltid mye lest hos oss.

Men i den knallharde prioriteringen vi må gjøre hver dag om hva vi skal skrive om, detter mange forskningsnyheter ut, og enda flere gode historier fra dyreforskningens verden.

Her er noen av dyra vi ikke skrev om:

Trofasthet og kjærlighet (hvis da dyr føler noe sånt) er hyggelig. Og vi liker rekorder.

BBC rapporterte forrige uke om det eldste hekkende fiskeørnparet i Storbritannia som la sitt egg nummer 53. Dette er altså rekord.

Først overlevde paret en strevsom tur på 482 mil fra Afrika. Hunnen kom først, så hannen - og paret kunne fortsette sitt femten år lange forhold. Og i påsken kom egget. BBC melder at egget klekkes om seks uker.

Vi liker å lese om rare ting. Og i havdypet er det plenty av merkverdige dyr.

New Scientist fortalte nylig om fisk med fire øyne. Da denne rare fisken ble fanget, lurte forskerne fælt på hva dette var, for noe slikt hadde de aldri sett eller lest om før.

Men så viste det seg at fisken egentlig bare har to øyne, og at de to ekstraøynene er en type speil som fanger opp lys for de andre og ekte øynene.

Den nye oppdagelsen fikk en forsker til å uttale: - Dette viser oss at optisk sett er ikke fiskeøyne så kjedelige som vi trodde.

Når vi først er i havet …. Delfiner liker vi! De er kjent som kloke og kommuniserende dyr.

Newswise melder at forskere har funnet nærmere 6 000 meget sjeldne delfiner utenfor Bangladesh. Før dette funnet er den største kjente populasjonen av Irrawaddy-delfinene på noen få hundre.

Hver oppdagelse av denne delfintypen er viktig, fordi de er ansett som utrydningstruet. Irrawaddy-delfinen er kjent for å hjelpe fiskere. De gjeter fiskestimer mot båtene og ventende nett.

Når delfinene trår til, kan fiskerne fange opp til tre ganger så mange fisk. Delfinene tjener på samarbeidet fordi de spiser både fiskene de gjeter og de som detter ut av nett og båter.

Dyrehistorier handler ikke bare om dyr, men også om for eksempel om klima, naturvern, sosiale relasjoner og urbanisering. Og ikke minst om helse.

Science melder at en ny studie av mygg viser vei i bekjempelsen av malaria. Problemet er følgende: mygg smitter mennesker med malaria gjennom stikk. Menneskene sprayer med insektmiddel for å unngå stikk. Myggene utvikler på få år motstandskraft mot insektmidlene, og slik går syklusen.

Noen forskere utviklet derfor et middel som kan stoppe denne runddansen. Det nye middelet dreper bare gamle mygg, det vil si mygg som er rundt 10-14 dager gamle. Da vil de unge myggene få myggebarn – og ikke utvikle immunitet for å sikre egen reproduksjon. Slik kan malaria reduseres, forskerne anslår at antall smittestikk kan reduseres med 95 prosent.

Problemet med løsningen er selvsagt at folk sprayer med insektsmiddel ikke bare for å unngå malariasmitte, men også for å unngå myggestikk. Og vil derfor kanskje ikke bruke insektsmidler som bare dreper noen mygg.

Liker dyr å ha sex? Dette spørsmålet stilte LiveScience nylig.

En biolog svarer at han ikke kan vite noe om myggs sexnytelse. Men blant pattedyra er det tydelig at sex nytes også utenfor parringstid.

Dyresex er like variert som menneskesex. Og vitenskapen har kommet til at det er sannsynelig at dyr får orgasmer. Det er vanskelig å måle dette, men gjennom å se på tryneutrykk, kropps- og muskelbevegelser, mener mange forskere at dyr når klimaks.

LiveScience har faktisk en egen temaside for dyresex.

BBC melder at pandaer foretekker kunstig søtstoff framfor naturlig sukker. Denne lettere suicidale arten som knapt parrer seg og kun spiser utrydningstruet bambus, liker altså best søtt som er kunstig framstilt.

Forskerne skjønner ikke helt hvorfor, men tror at det kan skyldes at søtningsstoffene minner om ingrediensene i maten de spiser ute i naturen.

Forskere har klart å klone sauer, griser, kuer, hunder og mus.

Nå har turen kommet til kamelen, og BBC skrev om verdens første klonede kamel, født i Dubai etter 378 dagers graviditet. Kamelbabyen – som veier 30 kilo – er klonet fra en kamel som ble slaktet og spist i 2005.

Hvorfor liker vi dyrehistorier så godt? Leserne sluker dem, avisene trykker dem, men samtidig kommer kritikken: verden er full av finanskrise, kriger, brudd på menneskerettigheter, viktige medisinske gjennombrudd og klimakunnskap. Hvorfor kaste bort tid og spalteplass på historier om dyr.

Vel, for forskningsjournalistikkens del er ikke dyrehistorier irrelevante. Vi er avhengige av naturen, vi må forstå den og hvordan den endrer seg. Vitenskapen om dyr, zoologi, gir oss kunnskaper om sammenhengene i naturen.

For det andre forskes det på dyr innenfor medisin. Hvordan rotter og griser reagerer på sykdom, metoder og medisiner, kan gi livsviktig informasjon før utprøving på mennesker. Dette gjelder blant annet kirurgi og kreftforskning.

For det tredje så er mange glad i dyr og har nære følelsesmessige forbindelser med dem. Og det er helse i å eie et dyr, forskning.no rapporterte at kjæledyreiere har lavere blodtrykk og mindre angst enn de som ikke eier dyr.

For det fjerde er det tvilsomt om dyrehistorier erstatter harde nyheter om krig og krise. Myke nyheter om høytider, temperaturer, vårblomster – og dyr – er alltid en viktig del av nyhetsformidlingen. Folk vil engasjeres på mange nivåer.

Også det dyriske.