I min serie ”Saker vi aldri skrev om” har jeg tidligere tatt for meg dyresaker, nå skal det handle om årsdager.

Vi har mange ulike kilder til våre saker på forskning.no. På morgenmøtet går vi gjennom nyhetsbildet, forskningsnyhetskanalene og hvilke tips vi har fått inn.

I tillegg har vi noen inspirasjonskilder. Bjørnar pleier å fortelle oss hvilken dag det er.
Det hender at det inspirerer oss til å skrive saker med utgangspunkt i årsdagen, at vi finner fram til forskere som kan gi oss mer informasjon eller studier som er gjennomført om emnet.

Men i vår evig kø av forskningsresultater og arrangementer er det mange saker som ikke blir skrevet. Blant annet om forskning rundt disse begivenhetene:

I dag – 1. september – er det 70-årsdagen for Tysklands invasjon av Polen. I 1939 kom angrepet uten at krig var erklært og uten advarsel. Før daggry gikk tyske og russiske soldater inn på polsk territorium. Like etterpå kom bombeflyene. 6. oktober var alt over, 150 000 sivile polakker hadde mistet livet og Polen var okkupert. Alt dette i følge BBC.

1. september 1983 var dagen da et koreansk fly ble skutt ned av et sovjetisk fly. 269 passasjerer om bord døde. Flyet var på vei til Seoul fra USA. Sovjetiske myndigheter innrømmet å ha skutt ned flyet, men hevdet at passasjerflyet egentlig var ute på et spionoppdrag. Dette er regnet som et av de triste høydepunktene i den kalde krigen, skriver BBC.

Libyas leder Muammar al-Gadafi preget nyhetsbildet i forrige helg, fordi han ble nektet å sette opp teltet sitt i Central Park, når han nå skal besøke FN. Heldigvis har Libya kjøpt en eiendom rett utenfor byen, med plass til hans flotte representasjonstelt i hagen. For 40 år siden i dag ble et relativt fredelig kupp gjennomført i Libya. Kong Idris ble avsatt 1.9.1969 etter at soldater og tanks kom inn i Tripoli på morgenkvisten. Hærføreren var al-Gadafi.

I 1914, på første september, dør den siste vandredua (Ectopistes migratorius), en hunn med navnet Martha. Vandreduene var en art som levde i Nord-Amerika. De levde i enorme flokker.

De første nybyggerne fortalte at dueflokkene kunne formørke himmelen i dagevis. Flokkene kunne være nesten to kilometer brede og 500 km lange. Millioner av fugler. Trærne der de hekket knakk ofte under vekten av de mange reirene. Nybyggernes hensynsløs jakt på duene og nedhogging av skogsområder til dyrket mark, gjorde at bestanden raste ned i størrelse, og til slutt var det bare Martha igjen.

I følge Wikipedia førte utryddelsen av vandreduen til at man endret syn på artsbevaring. Slik ble Martha viktig.

1.9.1715 døde Ludvig XIV, også kjent som Solkongen. Han ble konge som sjuåring og regjerte til sin død 72 år senere. Han er mest kjent for å ha bygget et stort palass i Versailles, og for uttalelsen L’état c’est moi” (Staten, det er meg).

Også i Norge skjedde det ting 1. september. Hendelser som kunne ha blitt belyst gjennom forskning – hadde vi bare vært flere i redaksjonen (sukk).

1.9.1864 Norges første jernbane åpnes
1.9.1899 Nationaltheatret åpnes
1.9.2007 Det digitale bakkenettet åpnes i Rogaland.

Men det er ikke bare årsdager, det er også hele år.

Den norske regjeringen har gjort 2009 til Kulturminneåret. 2009 er også FNs Year of Natural Fibres, et slags anti polyester-år. Et år vi dekker godt i forskning.no er det internasjonale astronomiåret.

Og jammen ble ikke FNs potetår i fjor bra. Egentlig trodde vi ikke at det skulle skje så mye med poteten, men regjeringen startet en nettside, og flere av våre medlemsinstitusjoner sendte inn gode saker om poteten.

Min favorittsak var en vakker bildeserie fra Norsk institutt for skog og landskap. Bildeserien viser årets gang rundt en potetåker.

Vi rekker altså ikke å skrive om alle årene, jubileene og årsdagene. Men ponchodagen fikk vi dekket behørlig. Denne viktige dagen blir særlig feiret i Colombia.

forskning.no var med på vårt vis. Vi kledde ikke opp fugler, hunder eller kirker opp i poncho, slik tradisjonen egentlig krever. Men vi skrev om engelskmennenes eksport av ponchoer til Sør-Amerika på 1800-tallet.

Slik kan en dag få en forskningsvinkel.