Høyre, venstre – hvor?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Jeg kan ikke forskjell på høyre og venstre. Nei, ikke i politikken, men retningene.
Jeg har aldri klart spontant å peke til høyre eller venstre, men lever bra med denne defekten.
Det går som regel bra, for hvis jeg konsentrerer meg og bare løfter litt på den hånda jeg skriver med – som jeg jo vet er høyre – så blir det nesten alltid riktig.
Men har jeg ikke fokus og angir retning intuitivt, tar jeg veldig ofte feil.
Denne defekten har ikke de helt store konsekvensene, det er jo tross alt femti prosent sjanse for å treffe riktig. Men retningsblindheten har kostet meg noen taxikroner, når jeg sier høyre og sjåføren svinger til høyre, mens jeg skulle til venstre. Og taksameteret går.
Og det kostet meg noen kroner da jeg sist vinter kjørte sakte inn i et kryss på snøføre, og skled langsomt inn i en annen bil. Kryss er alltid vanskelig, fordi høyre og venstre skifter raskt ettersom man snur seg.
Vel, jeg gikk litt oppskaket ut bilen og forsøkte å få grep på om dette var min skyld eller ikke, for høyreregelen funker ikke bra for en med retningsblindhet.
Jeg klarte ikke å avgjøre om den andre bilen eller jeg kom fra hverandres høyre. Så jeg falt ned på å prøve å se hva den andre sjåføren sa om skyldspørsmålet. Han var merkelig nøytral (ikke så rart, det viste seg at han kom fra venstre). Og man innrømmer ikke overfor fremmede at man ikke kan noe som enkelt som høyre-venstre, så jeg oppsummerte at dette gikk jo bra, og sto igjen med en bulk og et knust parkeringslys han burde ha betalt.
Det funker litt som dysleksi – tror jeg. Man klarer å lese, men man strever. Man trenger ekstra fokus.
Dysleksi skal være et nevrologisk fenomen, så da er vel også retningsblindhet det også. Men fordi tilstanden har færre negative konsekvenser enn dysleksi, så finnes det ingen tiltak, ingen støttegrupper eller hjelpemidler (selv om flere har foreslått at jeg tatoverer inn H og V på hendene).
Gjennom årene har jeg truffet mange andre med samme problem: de kan ikke intuitivt angi høyre – venstre, roter med retningene, løfter på skrivehanda eller sjekker gifteringen.
Det pussige er at jeg bare har møtt kvinner med retningsblindhet. Og har tenkt at det kan skyldes en underrapportering hos menn, eller at kvinners hjerner er spesielt utsatt.
Så fant jeg forskning på fenomenet.
Forskning frambringer ofte andre resultater enn det som var meningen. Forskere starter ut for finne fram til noe, men finner noe annet som kan være nytt og uventet.
Medisinsk forskning er full av slike eksempler: Hjerte- og blodtrykksmedisinen viagra som viste seg å ha positive ereksjonseffekter. Antidepressiva som også viser seg å fungere mot røyking.
Det forskningen kaller Right-Left Confusability kan være et symptom på hjernefeil. Derfor brukes tester til å finne høyre-venstre forvirring hos pasienter eller forskningsobjekter med mulige hjerneskader.
I et forskningsprosjekt om hjerneskader, fant man ut at også i forsøksgruppa var det mange – såkalt friske og intelligente - mennesker som rotet med retninger. Slik fant man ut at hjernefriske personer kan ha vanskeligheter med å fastslå hva som er venstre og hva som er høyre.
Så er det satt i gang egne studier, kanskje ikke så mange, for å kartlegge forekomsten av høyre-venstre blindhet blant friske personer.
Forskningslitteraturen forteller at det er flest kvinner som lider av denne dysfunksjonen, men at det er liten forskjell på venstre- og høyrehendte.
En av forskerne på feltet, professor i psykiatri ved University of Alberta Thomas J. Snyder, slår fast i en vitenskapelig artikkel at også menn kan lide av høyre-venstre forvirring, selv om de i mindre grad enn kvinner oppgir at de har dette problemet.
For de som leser kinesisk, finnes det også en liten studie fra 1992. Tang Chi Kong utførte en studie på selvrapportert høyre-venstre forvirring på høyre-, venstre og blandingshendte kinesere.
Så nå har jeg forskningen med meg i forvirringen. Da synes jeg lidelsen fortjener et navn. Og selvsagt på latin, slik at det virker litt medisinsk. Jeg har valgt dyslaevusdexteri.
Akkurat som dysleksi betyr vansker med ord, så betyr dys-laevus-dexter vansker med venstre-høyre (nå forventer jeg leserkommentarer på amatørmessig håndtering av latin!)
Jeg har dyslaevusdexteri.
Jeg er dyslaevusdexterisk.
Det føles godt å få sagt det.