Konge, dronning, elsker, vakt

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Min eldste datter går på folkehøgskole dette året. Kristen folkehøgskole, men åpen for alle og ikke påtrengende i livssyn og aktiviteter.

Forrige uke hadde de besøk av en omreisende lærer i etikk – og stort seminar ble avholdt for alle elevene – 100 i alt.

Etikk er morallære – i følge ordnett.no. Moral er det som anses som riktig og sømmelig når det gjelder tenke- og handlemåte, ifølge samme ordbok.

Mange er opptatt av etikk. Blant annet næringslivsfolk, journalister, leger og forskere.

Men her var det altså ungdommen som skulle læres opp i etikk, og de fikk følgende gruppeoppgave:

Kongen elsker dronningen. Hun derimot har en elsker - og dette har kongen oppdaget. Han sier til henne at han vet hva som foregår, men at han er villig til å glemme dette hvis hun aldri mer ser elskeren igjen.

Like etter skal kongen ut å reise. Han sier til dronningen at hun ikke må treffe elskeren, straffen for det vil være døden.

Men når kongen har reist, ringer elskeren og sier at han bare må se dronningen denne kvelden.

Dronningen går til en vakt hun har tillit til og ber om hjelp. Vakten sier at han skal ordne slik at hun kan gå og komme usett. Og dronningen drar av gårde til elskeren.

Men vakten blir byttet ut, og dronningen blir oppdaget på vei tilbake.

Når kongen får vite hva som har skjedd, og beordrer en vakt til å drepe henne.

Gruppeoppgaven som elevene på folkehøgskolen skulle løse var denne:

Ranger i prioritert rekkefølge hvem som har mest skyld i denne historien: kongen, dronningen, vakten eller elskeren.

Det må nevnes at den første vakten er sjekket ut av skyldspørsmålet. Det er vakten som tok livet av dronningen som skal rangeres.

Så hva mener du? Hvem er mest og minst skyldig av konge, dronning, elsker og vakt?
Og hvordan tror du ungdommene rangerte fra en til fire?

Jeg legger inn et pausebilde mens du tenker ….

 Her er min rangering:
1. Kongen
2. Vakten
3. Dronningen
4. Elskeren

Så er det jo en interessant diskusjon om den som gir ordre om drapet – kongen – er mer eller mindre skyldig enn den som utfører det – bøddelen (forskjønnende kalt vakten i denne historien).

Diskusjonen hadde gått livlig i de ulike gruppene på folkehøgskoleseminaret. Men i plenumsdiskusjonen ble de enige i denne skyldfordelingen:

1. Dronningen
2. Elskeren
3. Vakten
4. Kongen

Flere hadde ment at elskeren var mer skyldig enn dronningen. Men dronningen ”vant” fordi uten henne hadde det ikke vært noe historie. Hun startet hendelsene.

I en artikkel i Apollon står det: ”Etisk refleksjon er under press fra flere hold: Samfunnet er i så rask endring at vår etiske tenkning ikke henger med”.

Etikkforskning har vært et satsningfelt både for Norges forskningsråd og Universitetet i Oslo.

Utvikling og endring gir oss nye etiske problemstillinger: økonomiske kriser, fordelingen av verdens ressurser, teknologisk utvikling, ny kunnskap om kroppens muligheter, nye familieformer, nye realityshow. Etikk i krig er et aktuelt og viktig felt.

Masse spennende og aktuelle temaer for ungdom, forskere og andre.

Og det kan sannelig være behov for fokus på etikk. Når 100 norske ungdommer i felleskap rangerer utroskap som verre enn drap, minner det mer om Iran enn om Norge.

I Iran straffer man fortsatt utro kvinner med død eller piskeslag. En mann kan fortsatt gå fri etter konedrap, om utroskap kan bekreftes av flere vitner.

Den omreisende foredragsholderen hadde presisert overfor ungdommen at det fantes ingen fasitsvar. Ingen riktig rangering av de fire aktørene.

Et samfunns lover gjenspeiler etiske regler og moralske normer. Her i landet ville kongen og vakten blitt dømt, mens dronningen og elskeren ville gått fri. I norsk lov finnes ingen straff for utroskap, annet enn de konsekvenser det får for involverte parter – og som de må ordne opp i selv.

Men norsk lov - eller menneskerettighetene for den saks skyld – ble ikke berørt i diskusjonen om drap og utroskap.

Utdanning i klassisk etikk og de gamle filosofene er et nødvendig grunnlag for moderne etikk. Men etikk virker mindre relevant i et tomrom, uten relasjon til samfunn og kultur. Derfor har man spesialfelt som etikk for forskere og andre yrkesgrupper.
Etikk bør forankres. Å rangere utroskap over drap er etikk i et rom utenfor vår tid, i andre moralverdier enn de som gjelder nå.

Som feminist ser jeg tross alt et lyspunkt i at ungdommen rangerte dronningen over elskeren. Det ville vært et hakk verre om de ikke hadde gjort dronningen ansvarlig for egne valg. Selv om det førte til hennes død.

Powered by Labrador CMS