Kunstig tarm eller skjærefjøler?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Alle snakker med forskere, mens Andreas R. Graven (t.h.) skriver og Marianne Nordahl og Marte Dæhlen (med ryggen til) jobber med morgendagens forskning.no. Vi har fått låne et rom av Nofima, der vi har etablert oss med stadig flere kaffekopper. (Foto: Preben Forberg)

Hvem vil ha saken om skjærefjøler og hygiene?

Kan du ta den kunstige tarmen?

Hva er ny nordisk mat og hvem tar den sterile fisken?

forskning.no-redaksjonen har flyttet ut igjen. Denne gangen er vi på Ås - med tre forskningsinstitutter som vertskap.

I dag har vi boltret oss i Nofimas matforskning, og fortsetter med det i morgen. Mens vi går over til Bioforsk og Institutt for skog og landskap resten av uka. Innimellom besøker vi UMB der vi har funnet fram til kraftforskning og geiteundersøkelser.

Det er ikke lett å bestemme seg, for menyen vi kan forsyne oss av er enorm. Her på Nofima spenner forskningen fra morgendagens embalasje til gårsdagens mattrender.

Og akkurat da vi hadde klar en oversikt over hvem som skal snakke med hvem om hva, møter vi en forsker i lunsjkøen som inviterer oss til et forsøk med menneskebæsj. Hvem kan motstå det? Eller rettere sagt: hvilken forskningsjournalist sier nei takk til å observere et live eksperiment med forurenset mat?

Vi har gjort dette før, i Stavanger og Tromsø, - vi flytter hele redaksjonen ut det som for oss er feltet - der forskere finnes og jobber. Vi inviterer dem til å stikke innom og fortelle om hva de forsker på - en form for speeddating.

Noen ganger blir det saker, andre ganger finner vi nye kilder til framtidig bruk.

Wenche Aale Hægermark fra Kommunikasjonsavdelingen har tipset oss og sendt forskere vår vei. Og hun kan briefe oss litt før vi møter fagfolket.

I dag har vi gjennomført 10-12 intervjuer - om de forskjelligste temaer, med forskere som har engasjement og dyp og bred fagkunnskap.

- Du vet vel hva et enzym er?

- Vel, ja, men ikke alle våre lesere vet det, så det er best du forklarer.

Slik slipper man unna å måtte innrømme at man hverken vet hva et enzym eller en lipid er. Etter en halvtimes prat vet man hva både enzym og lipid er, da gjenstår bare den egentlige jobben med å skrive det ut i lesbar form.

Dette er et Ut i feltet-prosjekt fra vår side, og stoff til artikler strømmer inn. Her virker vi ikke særlig utadvendte - i lunsjpause - med nesene i eposten og neste avtale. (Foto: Preben Forberg)

Powered by Labrador CMS