I fjor åpnet vi for leserkommentarer her på forskning.no. Litt spente på forhånd: for ikke alle nettaviser har like høyt saklighetsnivå i kommentarfeltene. Men vi ønsket ikke å forhåndsredigere eller begrense deltakelsen, så vi lot det stå til. Og det gikk bra.

Hos oss er det lite primalskrik og kjefting, det er ingen navngiving av kjendiser eller hatefulle utfall mot verden og skjebnen. Våre lesere kommenterer artiklene, utdyper dem, kritiserer, diskuterer med hverandre og artikkelinnholdet.

Vi får også kommentarer ala dette: ”Hæhh, er dette noe å bruke skattepengene på?” eller ”Har ikke forskere viktigere oppgaver enn å forske på dette tullet”. Men slike kommentarer må vi og forskningen tåle.

Leserkommentar-feltet blir også brukt til å korrigere oss på unyansert begrepsbruk eller direkte feil. Vi i redaksjonen som ikke har naturvitenskapelig skolering er alltid litt nervøse, for vi vet at om en feil har sneket seg forbi vaktsjefen, så vil vi arresteres øyeblikkelig av våkne lesere.

Jeg satt i fjor sommer med en dansk artikkel om myggestikk. Alle med naturvitenskapelig kompetanse i redaksjonen var på ferie, og det var stort sett alle forskere også. Nettsøk hjalp ikke. Og min medievitenskapelige bakgrunn og artium fra Hokksund gymnas har ikke rustet meg til å skrive om dyr, verdensrom og molekylærbiologi. Jeg kom da til å oversette navnet på en mygg feil. Og oppga ikke det latinske navnet. Det tok ikke lang tid før første leserkommentar kom. Og de neste. Og de var ikke nådige. Det jeg kalte kvegmygg viste seg å være en form for knott. Ikke morsomt å sitte de neste dagene å få feilen framvist i kommentar etter kommentar.

Men selv om det er mindre hyggelig akkurat da, så er denne type leserkommentarer gull for oss i forskning.no. Leserne hjelper oss i å få ting korrekt, og de holder oss på tå hev i forhold til nøyaktighet og faglig presisjon.

Det er ikke alltid lett, for vi er en redaksjon med få mennesker som skriver om forskning fra alle fagfelt i Norge og internasjonalt. Og vi skal avveie balansen mellom forståelig og presist.

Leserne kommenterer også fagbalansen. forskning.no har siden starten for snart syv år siden, hatt tyngde på naturvitenskapelig stoff. Og det skal vi fortsette med, for det er alt for lite av dette i andre medier.

Men vi har også økt stoffmengden gjennom årene, og nå er tilbudet bedre på kultur, samfunn og andre fagfelt. Våre mer naturvitenskapelig orienterte lesere er ikke alltid like begeistret. En typisk kommentar er: ”Hva gjør denne artikkelen på forskning.no?” Gjerne når vi har skriver om forskning knyttet til dagsaktuelle hendelser, som konflikten i Gaza eller valget i USA. Noen av disse leserne mener at samfunnsvitenskapelig forskning knapt er vitenskap, mens andre vil passe på den naturvitenskapelige profilen. Og engasjementet for forskning.no er tydelig til stede i begge grupper – og der er vi heldige!

Men vi vil fortsette med samfunnsdekningen ut fra et forskningsperspektiv - uten at det går på bekostning av naturvitenskapen og teknologistoff.

For leserne ønsker bredde. Vi har nettopp gjennomført en brukerundersøkelse. Den viser at leserne våre er alt-etende innenfor forskning. Vi spurte leserne om hvilke fagfelt de var mest interessert i. Og det er nyheter og bakgrunnsstoff fra mange fagfelt. Vi har ikke snevre lesere.

Naturvitenskapelig stoff er det feltet flest av våre lesere er interessert i, med helse på en god annenplass.

Men det er forskjell på interesse og faktisk lesning. Når vi ser av besøkstallene hva folk faktisk leser, kommer helse på topp. Helsestoff leses dobbelt så mye som naturvitenskapelig stoff. Helse har vi nært innpå kroppen, så det er ikke rart i at vi klikker inn på helsestoff, selv om vi i utgangspunktet er mest interessert i klima eller kultur.

Teknologistoff er på tredjeplass over det leserne våre sier de er interessert i. Det er en utfordring for oss, fordi vår fremste kompetanse på feltet, teknofriken Arnfinn, er ute i permisjon et år.

På fjerdeplass kommer samfunnsstoff. Og så følger miljø, kultur, hav/fiske, jord/skog og næringslivsstoff.

Men bryter vi tallene ned på kjønn og alder, endrer bildet seg. Når det gjelder kultur- og samfunnsstoff er mannlige og kvinnelige lesere like interessert. Men kvinner oppgir i langt mindre grad enn menn at de søker naturvitenskapelig stoff, bare 48 prosent mot 80 prosent av mennene.

Innenfor teknologi er kjønnsforskjellene enda større. Bare 31 prosent av kvinnene oppgir tekonlogi som et interessefelt, mens 66 prosent av mennene gjør det.

Yngre lesere følger samme mønster som kvinnelige lesere når det gjelder naturvitenskap, halvparten av de som er 19 år og yngre oppgir at de er interessert i dette.

Interessen for teknologi er større hos de yngre leserne enn hos kvinnene: 45 prosent av ungdommen er ute etter teknologistoff. Samfunn, kultur og helsestoff er interessant for ungdommene, rundt en tredjedel sier de er ute etter disse temaene.

forskning.no har flere mannlige lesere enn kvinnelige. Det var 62 prosent mannlige lesere i 2008, mens den kvinnelige andelen utgjør 38 prosent.

I følge Norsk mediebarometer 2007 fra Statistisk sentralbyrå er menn de mest aktive på internett. Brukerandelen per dag er 73 prosent blant menn og 58 prosent blant kvinner. Slik sett er det rimelig med en kjønnsforskjell i andelen lesere hos oss, selv om forskning.nos kjønnsforskjell er større enn den generelle i befolkningen. Så her har vi i redaksjonen en utfordring!!

Det er imidlertid gledelig at kjønnsforskjellene jevner seg ut blant de yngste leserne. Blant lesere fra 19 år og yngre, er det et knapt flertall av kvinnelige lesere: 51 prosent. Dette stemmer også overens med Norsk mediebarometer, som viser at kjønnsforskjellene i bruk av internett jevner seg ut blant yngre aldersgrupper.

Leserundersøkelser er gull verdt, for de viser om vi treffer. For det er leserne vi skriver for og lever av.

Derfor er det veldig gledelig at 94 prosent av leserne våre er fornøyd med forskning.no i større eller mindre grad. Og at vi skårer fra 84 prosent og oppover på kvalitet, oppdaterthet, navigering og nytteverdi. Det er noe å leve opp til framover!