Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dommedag er et sørgelig gammeldags fenomen som opptar meg lite. Jeg frykter ikke dommedag, verken på kort eller lang sikt.
Mine religiøse venner er heller ikke veldig opptatt av denne store dagen.
Men fremdeles påkalles dommedag av både moderne medier og opplyste mennesker.
Et søk på vg.no ga 424 treff på dommedag, så der i gården lever dommedag i beste velgående på sports-, nyhets- og kultursidene.
Da partikkelakseleratoren i Cern skulle settes i gang, skrev VG om at det kunne oppstå svarte hull som sluker hele jorden. Dette skremte leserne og Astrofysisk institutt på UiO fikk mange telefoner.
Dagbladet er mer moderate og brakte for noen år siden nyheten om at dommedag ikke vil komme før om 100 000 år, og kanskje ikke før en million år har gått. Men da slukker et gammaglimt livet her på jorden.
Nå er vi på vei inn i fusjonsalderen, i følge en artikkel hos oss i forrige uke. Forskerne forsøker å se verdens energiproblemer med å kopiere det som skjer på solen. En av dem beskriver arbeidet sitt ganske vakkert: â€ÂJobben min er å tenne en stjerne her nede på jordenÂ. Jeg venter på dommedagsprofetiene.
Men tegnene på at dommedag er når kan være langt mer prosaiske enn gammaglimt og små svarte hull. Det kan være skilsmissetallene, bare mager og ufysen ungdom.
Mange er enige om at det blir bare verre og verre. (Jeg har alltid lurt på når det egentlig var bra, men det er like vanskelig å datofeste som dommedag).
Jeg tror menneskeheten liker dommedag. Vi har behov for det. Vi må liksom små kose oss litt med tanken på at det går feil vei og lukt ned i fortapelsen.
Noen folk tar dette med dommedag mer alvorlig enn andre. De studerer Bibelen fram og tilbake, finner fram til dato og klokkeslett, samler seg i telt, kjellere, i jungelhytter eller hus. Og venter.
Så har det jo hendt at dommedag IKKE inntreffer på den fastslåtte dagen.
Noen grupper sikrer seg mot å ta feil. De sender seg selv til paradis med gift eller skytevåpen eller blir drept av en kjærlig leder eller redd trosfelle.
Men flere ganger gjennom historien har menigheter samlet seg i bånn for å vente på dommedag på et bestemt klokkeslett på en bestemt dag.
Det jeg alltid har lurt på er følgende:
Dommedag er satt til kl 17:51 for eksempel. Dagen har sikkert vært full av redsel, glede, spenning, forventning. De har bedt og bedt.
Men kl 17:51 skjer det ingenting. Ingenting. Ingen dommedag, ingen engler, ingen perleport, ingen fortapelse eller evig liv.
Hva gjør lederne da? Hvordan bortforklarer de en manglende dommedag?
Dommedag er jo litt større enn det meste, så lederne får absolutt en utfordring når verden ikke kollapser.
Litt verre å bortforklare enn manglende lønnsstigning og fravær av barnehageplasser.
Jeg har aldri skjønt hvordan dette øyeblikket av total fiasko forklares eller bortforklares.
Så kom forklaringen deisende inn i redaksjonen i form av en ny bok: Dommedag! Redigert av Asbjørn Dyrendal og Arnfinn Pettersen.
Jeg har ikke lest boka ennå. Men jeg bladde meg fram til svaret på hvordan manglende dommedag takles på ledernivå.
Jan S. Haugland skriver i boka at det er fire ulike valg en religiøs bevegelse kan gjøre når de sitter der i vår verden, mens de hadde forventet apokalypsen.
Det første alternativet er å si at de gjorde en regnefeil. Dommedag kommer, men ikke akkurat i dag. Mennesket er jo et skrøpelig vesen og det er lett å regne feil.
Det andre alternativet er å si at bønnene ble hørt og at Gud utsatte dommedag. Det var jo snilt!
Den tredje varianten er kreativ. Og offensiv. Det er å si at verden faktisk har gått under, dommedag er her, men vi merker det bare ikke!
Den fjerde varianten er visstnok veldig sjelden. Den tas nesten aldri i bruk. Den er nesten utenkelig.
Det er å si at de tok feil! Dommedag skal ikke komme allikevel.
VG måtte faktisk avlyse dommedag for noen år siden. En asteroide som skulle kræsje i jorda i 2019, ville allikevel fly forbi. Både BBC, New York Times og VG skrev at dommedag var når, dvs år 2019. Men ble kritisert at romforskere for å drive skremselspropaganda og spre unødvendig frykt.
Hva gjorde VG? Jo, de valgte faktisk alternativ 4. Riktignok skrev de “media tok feil”, og ikke “vi tok feil”. Men det var jo tross alt sjeldent og modig da!