Dagbladet har i en artikkelserie satt søkelyset på klasseforskjeller her til lands. Mye interessant stoff og presentasjon av viktig forskning.

Men så er det casen da, som skal eksemplifisere og bringe stoffet nærmere oss.

Under overskriften Sykepleier må få mat på Frelserarmeen forteller en anonym sykepleier sin historie om hvordan sykepleierlønna ikke strekker til. Hun går i minus hver måned til tross for at hun jobber heltid og tar ekstravakter på toppen.

- Det er umulig å overleve på sykepleierlønn, sier kvinnen til Dagbladet.

Dagbladets Marie Melgård presenterer de kalde tallene. Men et minimum av kunnskap eller tallsjekk ville kvelt dette regnestykke i fødselen.

Kvinnen har kr 23 000 i måneden utbetalt. Hun er eneforsørger til tre barn.

Hun betaler til sammen kr 13 000 i boliglån og husleie. Dette er skyhøyt. I følge Statistisk sentralbyrå har man en høy boutgiftsbelastning når boligutgiftene i en husholdning utgjør minst 25 prosent av inntekten. I sykepleierens tilfelle utgjør boutgiftene 57 prosent av utbetalt inntekt. Noe som kan være årsaken til at hun sliter med å klare seg på sin inntekt. Dette kunne ha gitt en helt annen overskrift på saken i Dagbladet: Skyhøye boutgifter gir fattigdom.

Deretter oppgis det at kvinnen betaler kr 6 000 i ”studielån og andre lån”. Det er også fryktelig mye.

Studielån er en god investering i framtidig inntekt. Men folk klager allikevel når nedbetalingen starter. En kjapp sjekk på Lånekassas nedbetalingskalkulator viser at tre års studielån gir kr 267 000 i lån. Det gir en månedlig nedbetalingssum på cirka kr 1 600. Det er hvis du låner i dag, og nedbetaler om noen år. Sykepleieren i artikkelen har ti års ansiennitet, så antagelig har hun en langt lavere sum i månedlig studielån-nedbetaling.

Ergo er det andre lån som har skylda for at hun må ut med en fjerdedel av lønna si. Det kan være billån eller dyre kredittlån. Og overskriften kunne ha vært: For mange lån gir fattigdom.

Men det slutter ikke der: I følge journalist Marie Melgård får sykepleieren barnebidrag og barnetrygd på om lag 4 000 i måneden. Nok en lynrask sjekk viser at tre barn kombinert med eneforsørgerstatus gir en utbetaling på kr 3 900. Altså kan ikke bidraget fra barnas far være stort, kun en hundrelapp.

Det kan også være en grunn til at lønna ikke strekker til: det finnes ingen far eller han bidrar ikke økonomisk. En annen forklaring til manglende bidrag kan være at barna tilbringer mye av tiden hos ham, noe som burde ha redusert utgiftene på barna kraftig. Dette kunne ha gitt overskriften: Fattige fordi far ikke bidrar.

Forskning viser at høyere utdanning lønner seg økonomisk. Statistikken viser det samme, ifølge SSB gir lengre utdanning gjennomgående høyere inntekt. Nå er det ikke sykepleierne som kommer best ut lønnsmessig av de høyt utdannede. I følge Norsk Sykepleierforbund er gjennomsnittslønna, uten videreutdanning og spesialisering, på kr 350 000 i året.

Sykepleiere burde få høyere lønn, særlig i forhold til ansvaret de har for folks liv og helse - og investert studietid. Men summen av artikkelens regnestykke blir ikke for meg en historie om lønna til en sykepleier. Vinklingen om at høyere utdanning eller sykepleieryrket er et tapsprosjekt, stemmer ikke.

Det handler heller om høye boutgifter, om mye ekstra lån og manglende bidrag fra far.

Nå er nok forskningsjournalistikken ekstra krevende når det gjelder faktasjekk, fordi presisjonsnivået er så høyt. Skriver vi i forskning.no et latinsk navn eller en null feil, får vi leserne på nakken.

Men også andre journalister har det meste tilgjengelig av fakta, tall og forskning gjennom noen kjappe søk. Det handler rett og slett om å sjekke.

Jeg ønsker den omtale sykepleieren alt godt. Hun virker som en sterk person med mye pågangsmot.

Og så ønsker jeg journalist Marie Melgård bedre matematikkunnskaper og økonomiforståelse. Og at jakten på en god case ikke avsluttes for tidlig.