I forrige uke var nesten hele redaksjonen på besøk hos våre kollegaer i Danmark – på videnskab.dk. En utrolig hyggelig og dyktig gjeng med forskningsjournalister. Vi utveksler allerede stoff, og planlegger nye samarbeidsformer og bedriver vennligsinnet industrispionasje. 

Videnskab.dk startet opp 21. april i år, og ligner forskning.no på mange måter. De leverer nyheter fra dansk og internasjonal forskning, har forskerblogg, temasider og samarbeider med danske forskningsinstitusjoner.

I tillegg har de en utrolig morsom spalte som vi ikke har: Spør vitenskapen. Til denne spalten kan du sende inn alle mulige spørsmål og videnskab.dk bringer spørsmålene videre til forskere på de aktuelle feltene.

Ofte er det barn og ungdom som spør, men svarene er interessante for alle.

For eksempel lurte Magnus på seks år på hva fisk i havet drikker, i og med han har hørt at man ikke skal drikke saltvann.

Forsker Hans Ramløv svarer at fisk kan drikke saltvann fordi de har en saltpumpe i kroppen som aktivt pumper det overflødige saltet ut gjennom gjelllene. Han legger til at saltvannsfisk ikke tisser, men skiller ut vann gjennom gjellene sammen med saltet. Ferskvannsfisk har i motsetning til saltvannsfisk en høyere konsentrasjon av salt i kroppen enn vannet rundt dem. Derfor tisser ferskvannsfisk hele tiden meget fortynnet urin, for å ikke svulme opp av alt vannet som strømmer inn i dem.

Død og pine, jeg som svømte i ferskvann gjennom hele barndommen, det vil si badet i tynn fisketiss!

Man får også vite at ormer og snegler verken drikker eller tisser, unntatt for å skille ut litt avfallstoffer.

En annen leser lurer på hvorfor mange sko er spisse, noe som ikke stemmer overens med formen på føttene.

Sibba Einarsdottir jobber på Moesgård Museum der de har utstilling av sko fra hele verden. Hun kan fortelle at opprinnelig var det klima, omgivelsene og bruksmønsteret som bestemte hvordan skoene så ut. Sko skulle beskytte føttene og fungere i omgivelsene. For eksempel går nomadefolket tuaregene i sandaler med meget stor gåflate, fordi de skal gå i sand. Andre nomader har gått i en form for strømper, for å beskytte seg mot svært varm sand. Først når de nyttige egenskapene var på plass i skoen, starter man utsmykningen. I samfunn med noe eller mye overflod, utformes skoene etter økonomi og mote. Kinesiske snøresko var forferdelige å gå med. Men å eie dem var et tegn på overflod og at man ikke behøvde å gå.

Men spalten Spør vitenskapen gir også svar på mer dagsaktuelle spørsmål.

For eksempel. Hva er forskjellen på en økonomisk krise og en finanskrise?

Økonomiprofessor Hans Jørgen Whitta-Jacobsen svarer kort og konsist. En økonomisk krise er lett å definere: Veksten opphører eller er negativ, og arbeidsledigheten stiger. Mens en finanskrise er et mer upresist begrep. Tilliten til finansinstitusjonene brytes ned, og kapitalformidlingen hemmes. En finanskrise kan skape en økonomisk krise, fordi den smitter over på hele samfunnet. Hadde den ikke gjort det, kunne jo bankene tatt ansvar for egne handlinger uten at staten grep inn. Men på grunn av de samfunnsmessige konsekvensene, griper staten inn med redningspakker overfor banker og andre finansinstitusjoner.

Kanskje lurer du på om hannløvene jakter, og hvorfor vi slutter å vokse? Og om det stemmer at Dustin Hoffmann ammet siste barn? Eller hva som egentlig er forskjellen på frukt og grønnsaker? Hva er sult og hvorfor finnes det ikke hvit hundebæsj lenger?

Og for meg var det i alle fall interessant å få vite om hvorfor mugg på gammel mat er farlig, mens muggost er ok å spise.

Eller kanskje har du ditt eget spørsmål? Noe du alltid har lurt på? Våre danske kollegaer tar sikkert også i mot spørsmål fra norske lesere.

Selv har jeg alltid lurt på hvor støv egentlig kommer fra. Og hva er opprinnelsen til tannfeen? Og er egentlig katter så mye smartere enn hunder? Og liker skilpadder seg best alene, eller er det ok om vi skaffer en lekekamerat til vår lille Juliana. Og hva får jeg til jul? Det siste er nok et dårlig spørsmål å stille til forskere som sikkert har nok med å kjøpe inn julegaver selv.

Vel, jeg får prøve meg med støv, tannfeer, katter og skilpadder. Hvis da ikke noen av våre lesere vet svarene?

Og får jeg ikke svar fra lesere eller danskene, kan vi jo alltids starte opp spalten selv her på forskning.no.