Hver morgen har vi redaksjonsmøte i forskning.no. Vi evaluerer dagens saker og diskuterer hva vi skal skrive om denne og kommende dager.

Vi gjennomgår pressemeldinger om doktordisputaser og konferanser. Vi sjekker utenlandske nyhetstjenester, i tillegg til nettsidene til og publikasjoner fra norske forskningsinstitusjoner. Og vi ser hvilke generelle nyheter som kunne gjøre seg med en forskningsvinkel.

Vi skriver ikke om naboene våre, IT Factory, som nettopp har gått dundrende konkurs i Danmark med en direktør som forsvant sporløst i følge med en halv milliard kroner. Hvis vi da ikke finner en forskningsvinkel – noen har vel forsket på ledere som svindler eget firma.

Vi skriver kanskje om det nye barnefordelingsforslaget hvis vi finner aktuell forskning som kan gi tilføre saken kunnskap og nye perspektiver.

Det foregår fryktelig mye forskning. Og vi er bare åtte i redaksjonen. Så hver dag kommer vaktsjefen med godbiter som vi må la gå, som vi ikke har tid til å skrive om eller prioriterer bort. Ofte med stor beklagelse.

I redaksjonen har vi også ulike stoffpreferanser og faginteresser. Og ulik kompetanse i forhold til å vurdere hva som er nytt og viktig.

Etter å ha skrevet godt og langt om stamceller gjennom flere år, er Ingrid suveren til å vurdere hva som er en interessant nyhet fra den forskningsfronten. Andreas tar seg av sportsforskningen og er god på helse. Eivind tar seg av nyhetene fra forskningsinstitusjonene vi samarbeider med. Kristin kan klima, Espen skriver godt om alt og mitt fokus er ofte på humaniora og samfunn, som jeg kan best. Vi har nettopp mistet biologen og teknologen, men fyller hullene med annen journalistisk erfaring og kompetanse.

Hva er en god forskningsnyhet?

I vårt redaksjonelle program heter det at forskning.no skal presentere ny, aktuell, viktig og/eller interessant norsk og internasjonal forskning.

Det dekker i grunnen alt.

Fra livsviktig medisinsk forskning, til de store romgjennombruddene, til økonomisk forskning aktualisert av finanskrisen, til artenes utryddelse.

Før jeg startet i forskning.no, hørte jeg noen ganger kritikken om at vi har for mye kuriosastoff. Ofte definert som forskning med et journalistisk poeng, men ikke særlig viktig. Før kunne jeg kanskje være litt enig. Men det er jeg ikke lenger.

Typisk ”kuriosa” er en sjelden ugleart med store, vakre øyne, verdens minste slange, en dinosaurus med nyoppdagede fjær, altså ofte små og søte – eller store og døde – dyr. Eller en artig teknologisk nyvinning, som dinosaurus-kjæledyr-roboten Pleo som elsker alt som er grønt.

Kuriosastoff er en god forskningshistorie, men ikke forskning som løser kreftgåten eller er vesentlig for norsk økonomi.

Forskning.no har mange unge lesere. Ti prosent av leserne våre er under nitten år, noe vi er veldig stolte av. Jeg tror at lettere nyheter som vekker nysgjerrighet og er morsom lesning kan være en god inngang til videre interesse for forskning.

Da blir en søt ugle-sak eller en morsom robot-sak blant de viktigste sakene.