Mange pasienter med type 3-diabetes blir feildiagnostisert, og får beskjed om at de har diabetes 2. Det viser en stor gjennomgang av data over pasienter som har fått diagnosen diabetes i England de siste tolv årene, melder Dagens Medisin.

Dette kan få alvorlige konsekvenser fordi personer med den tredje typen diabetes har dårligere kontroll på blodsukkeret, og kan trenge insulin tidligere enn diabetes 2-pasienter, påpeker forskerne.

Studien er publisert i tidsskriftet Diabetes Care, og forskerne etterlyser bedre kunnskap om type 3-diabetes i helsevesenet.

• Les også: Norske forskere er et steg nærmere å kurere diabetes

Dette er type 3

Den tredje formen for diabetes kan for eksempel oppstå på grunn av betennelser eller svulster i bukspyttkjertelen.

Disse pasientene kan bli avhengig av tilførsel av insulin tidligere enn de som har diabetes 2.

Vanligvis starter behandling av diabetes 2-pasienter med omlegging av levevaner som kosthold og mosjon, og blodsukkersenkende medisiner.

• Les også: Nye medisiner mot diabetes gir lavere risiko for hjerteinfarkt

– Altfor unyanserte diagnoser

Professor Trond Geir Jenssen er medisinsk medarbeider i Diabetesforbundet, og mener studien tar opp en viktig problemstilling:

– Vi er altfor unyanserte når vi setter diagnosen diabetes type 2, skriver han i en epost til forskning.no.

Jenssen jobber også som lege ved Oslo Universitetssykehus, avdeling for organtransplantasjoner ved Rikshospitalet, og forklarer videre:

– Generelt sett har vi lenge diskutert om betegnelsen diabetes type 2 er en miks av forskjellige undergrupper av diabetes hvor vi ikke kjenner alle mekanismene.

I Norge pleier ikke legene å kalle diabetes etter pankreas-sykdom for diabetes type 3.

– Vi har kalt det sekundær diabetes, som står for at den er sekundær etter sykdom i bukspyttkjertelen, forklarer han.

• Les også: En tur etter maten hjelper mot diabetes 2

Må ha insulin tidligere 

Helsedirektoratet har heller ikke begynt å bruke betegnelsen type 3 så langt. Dette vil trolig bli diskutert på nytt i den nye revisjonen av retningslinjene som skjer dette halvåret, forteller Jenssen.

– Det er en viktig kunnskap at diabetes sekundært til sykdom i fordøyelsesdelen av bukspyttkjertelen ofte destruerer så mange langerhanske øyer at pasienten blir insulinavhengig på et tidlig tidspunkt, understreker han.

Langerhanske øyer er en bestemt type hormonproduserende celler i bukspyttkjertelen.

En annen form for sekundær diabetes er diabetes sekundært til andre stoffskiftesykdommer, som for eksempel hyperthyreose.

– Det er mange sider ved diabetes det er interessant å diskutere, og vi får stadig ny kunnskap, sier Jenssen.

Nesten halvparten må ha insulin

Forskerne bak den nye studien tok utgangspunkt i opplysninger om mer enn to millioner engelske pasienter som hadde fått en diabetes-diagnose mellom 2005 og 2016. Hele 87 prosent av pasientene som egentlig hadde type 3, hadde fått diagnosen diabetes 2. Forskerne avdekket dette ved å sjekke legejournalen for hvem som hadde hatt bukspyttkjertelsykdom før diagnosen, samt behovet de hadde for insulin. 

Hele 21 prosent av dem som hadde hatt akutt bukspyttkjertelsykdom på forhånd måtte ha insulin. Og så mange som 45 prosent måtte ha insulin av dem som hadde kronisk sykdom i bukspyttkjertelen før de fikk diabetes.

Til sammenligning var det bare 4 prosent av dem med reell diabetes 2, hadde behov for insulin. 

Legen bør derfor alltid finne ut om personen har eller har hatt sykdommer i bukspyttkjertelen, mener forskerne bak studien.

Referanse:

C. Woodmansey mf: Incidence, Demographics, and Clinical Characteristics of Diabetes of the Exocrine Pancreas (Type 3c): A Retrospective Cohort Study. Sammendrag. Diabetes Care, november 2017. doi.org/10.2337/dc17-0542