Gjennom centimeterstore hull i buken på kvinnen arbeider robotarmene med å løsne livmoren. Donasjonen på bildet ble utført en lørdag i slutten av 2018. (Alle foto: Björn Larsson Rosvall/Gøteborgs universitet)

Nå har seks svenske kvinner donert livmoren sin med robotkirurgi

Kvinnene har donert livmoren sin ved hjelp av operasjonsroboter og kirurger som styrer det hele med kikkhullskirurgi. En av kvinnene som har mottatt en robotdonert livmor har blitt gravid.

– Jeg tror at robotkirurgi er fremtiden på dette området, sier Mats Bränstrom, professor i fosterkirurgi og gynekologi. Han og kollegene ved Sahlgrenska akademin på Gøteborgs universitet er i dag verdensledende på feltet.

Bare i Sverige er det om lag 2000 kvinner i fruktbar alder som savner livmor eller er uten en brukbar livmor, og som derfor ikke kan bli gravide og føde barn.

13 barn født fra donert livmor

Livmor-transplantasjoner er ikke helt nytt i Sverige. Til nå er åtte svenske barn født etter at en livmor er blitt transplantert mellom to kvinner.

Men et barn som etter planen skal fødes i vår blir det aller første som kommer til verden etter bruk av den nyutviklede svenske teknikken, der kirurgene altså benytter roboter og det som kalles kikkhullskirurgi.

Totalt er så langt 13 barn født i hele verden etter livmor-transplantasjoner. Ingen av dem i Norge.

Mindre blodtap og mindre syk

Det er framfor alt donatorene som berøres av den nye teknikken, ifølge en artikkel på nettsidene til Gøteborgs universitet.

Fem centimeterstore inngangshull gjør det mulig for kirurgene å operere med svært høy presisjon når de skal hente ut livmoren.

To kirurger styrer robotarmene og kirurgverktøyet som frigjør livmoren. Det gjør de med hodet stukket inn i hver sin overdekte bildeskjerm og ved hjelp av joysticker. En håndbevegelse hos kirurgen blir til en millimeter stor bevegelse inne i buken på donatoren. Bevegelsene blir svært eksakte.

Livmoren hentes ut gjennom et snitt i buken.

Deretter blir den umiddelbart operert inn hos mottakeren. Det skjer ved hjelp av tradisjonell åpen kirurgi.

– Vi sparer ikke så mye tid som vi trodde vi skulle gjøre, men vi vinner på andre områder. Blodtapet hos donatoren blir mindre, sengetiden blir kortere og pasienten har det bedre etter inngrepet, sier Bränström.

Interesserte kirurgkolleger fra flere steder i verden fulgte med på operasjonen i Gøteborg via bildeskjermer i nærliggende rom.

Fra avdøde donatorer

Forskningen i Gøteborg har til nå vært gjort på levende donatorer der de to kvinnene har vært i slekt, ofte mor og datter. I ett tilfelle var kvinnene nære venner.

Nå ønsker forskerne å åpne for å hente livmor også fra avdøde donatorer.

Utenom de åtte barna som så langt er født etter livmor-transplantasjoner i Sverige, er det blitt født to barn i USA, ett i Brasil, ett i Serbia og ett i India.

Her kan du lese mer hos Gøteborgs universitet om det svenske forskningsprosjektet på livmor-transplantasjoner.

Powered by Labrador CMS